Alle Ibsens skuespill i kronologisk rekkefølge
Her finner du hele rekken av Henrik Ibsens skuespill i kronologisk rekkefølge – hva han skrev, når og hvordan verkene henger sammen.
Kort fortalt
- Henrik Ibsen skrev rundt 26 skuespill i årene 1850–1899; standardlisten har 27 titler om man regner med operaparodien Norma.
- Verkene deles gjerne inn i tre faser: tidlige nasjonalromantiske drama, realistiske samtidsdrama og psykologiske stykker med symbolikk.
- Første utgitte skuespill var Catilina (1850), siste var Når vi døde vågner (1899).
- Av Ibsens 28 verdenspremierer fant 16 sted i Norge – ved Christiania Theater, Den Nationale Scene og Nationaltheatret.
- Alle fulltekstene ligger fritt tilgjengelig via Henrik Ibsens skrifter ved UiO.
Femti år skiller debuten fra det siste stykket, og i løpet av den tiden rullet Ibsen ut både samtidsdramaer og symboltunge psykologiske verk som forandret europeisk teater. Å følge kronologien gjør det lettere å se hvordan han beveget seg fra de tidlige nasjonalromantiske forsøkene til mesterverkene som fortsatt spilles over hele verden. Under går vi gjennom hele listen, stykke for stykke, med utgivelsesår og en kort linje om innholdet.
Ibsen ble født i Stockmanngården i Skien i 1828 og vokste opp på gården Venstøp i Gjerpen. Selv om han bare besøkte fødebyen to ganger etter at han flyttet hjemmefra, gikk motiver fra Skien og oppvekstmiljøet igjen i flere av verkene – ofte i borgerlige miljøer med spor fra barndommens kjøpmannsby. Det mest omtalte eksemplet er Vildanden, der Ekdalfamiliens liv bak fasaden har blitt lest mot Ibsens egen familie i Skien.
Komplett liste over skuespillene
Tabellen følger utgivelsesåret. Sjangerinndelingen er en grov faseinndeling: de tidlige stykkene er nasjonalromantiske og historiske, midtperioden er realistiske samtidsskuespill, og de siste verkene er psykologiske med sterk symbolikk – de kalles ofte «symbolske», men kildene omtaler dem mest presist som realistiske og psykologiske stykker med symbolikk.
| Skuespill | Utgitt | Periode/sjanger | Kort om handlingen |
|---|---|---|---|
| Catilina | 1850 | Tidlig, historisk drama | Romertidens Catilina vil styrte senaten; skrevet under pseudonymet Brynjolf Bjarme og uroppført først i 1881, i Stockholm. |
| Kjæmpehøien | 1850 | Nasjonalromantisk | Scenedebuten: norrønt gravkammer og en strid mellom fantasi og fornuft, oppført på Christiania Theater 26. september 1850. |
| Norma | 1851 | Operaparodi | Parodi på Bellinis opera, skrevet til en festforestilling i Bergen; regnes ikke alltid med blant skuespillene. |
| Sancthansnatten | 1853 | Nasjonalromantisk | Festspill med spill, sang og nasjonalromantisk stemning, uroppført i Bergen. |
| Gildet paa Solhoug | 1856 | Nasjonalromantisk | Spilte paa Solhoug: diktning og villfarelse rundt kjærlighet og død i sagatidens miljø. |
| Fru Inger til Østråt | 1857 | Historisk drama | Adelsfruen Inger på 1500-tallet vever mellom Norge og Danmark i et maktespill – en kvinne i splittelse mellom makt og barn. |
| Olaf Liljekrans | Skrevet 1853–54, uroppført 1859 | Nasjonalromantisk | Brudgommen Olaf frykter brudesengen og drømmer om en annen kvinne – folkelig eventyrspill med bergtatt tone. |
| Hærmændene paa Helgeland | 1858 | Historisk drama | Sagaens Sigurd Svejn og hans følge på Helgeland, med hevn, ære og en sterk kvinne i bunnen. |
| Kjærlighedens Komedie | 1862 | Satirisk komedie | Dikteren Falk angriper ekteskapet som borgerlig institusjon – en av Ibsens mest diskuterte komedier. |
| Kongs-Emnerne | 1863/1864 | Historisk drama | Borgerkrigen mellom kong Håkon og Skule jarl i 1200-tallets Norge – stykket som ga Ibsen gjennombrudd hjemme. |
| Brand | 1866 | Dramatisk dikt | Presten Brands «alt eller intet»-tro ødelegger ham selv og alle rundt ham; suksessen ga Ibsen dikterlønn av Stortinget. |
| Peer Gynt | 1867 | Dramatisk dikt | Eventyrer og løgner Peer flykter fra seg selv gjennom et helt liv – hans siste skuespill på rim. |
| De Unges Forbund | 1869 | Satire/samtidsdrama | Den unge idealisten Stensgaard vil gifte seg til makt i et lite samfunn – satire over politisk dobbeltmoral. |
| Kejser og Galilæer | 1873 | Historisk verdensdrama | Keiser Julian bryter med kristendommen og prøver å gjenopplive hedenskapen; Ibsens eget hovedverk ifølge ham selv. |
| Samfundets Støtter | 1877 | Realistisk samtidsdrama | Spedisjonær Karsten Bernicks forretning hviler på løgn; det første av samfunnsdramaene og det internasjonale gjennombruddet. |
| Et Dukkehjem | 1879 | Realistisk samtidsdrama | Nora forlater mann og barn da hun innser at ekteskapet har vært et spill – et verdensberømt samtidsdrama. |
| Gengangere | 1881 | Realistisk samtidsdrama | Enkefru Alving arver ektemannens hemmeligheter; et stykke om arv, sykdom og hykleri. |
| En Folkefiende | 1882 | Realistisk samtidsdrama | Dr. Stockmann oppdager at badet er forgiftet, men byen velger løgnen – om sannhetens pris og et flertall av svake mennesker. |
| Vildanden | 1884 | Realistisk/symbolsk | Fotografen Hjalmar Ekdal bygger livet på løgner, mens datteren Hedvig bærer kostnaden; et av Ibsens mesterverk. |
| Rosmersholm | 1886 | Realistisk/psykologisk | På Rosmersholm kolliderer frihetstanke og tradisjon mellom Rosmer, Rebekka og den døde Beates skygge. |
| Fruen fra Havet | 1888 | Symbolisk | Ellida Wangel er trukket mot havet og en fortid; om valg, frihet og å bære ansvaret for eget liv. |
| Hedda Gabler | 1890 | Realistisk/psykologisk | Hedda, generalens datter, er kjedet inn i et borgerlig ekteskap og spiller et farlig spill med andres liv. |
| Bygmester Solness | 1892 | Symbolisk | Arkitekt Solness frykter ungdommen han må vike for, og Hilda Wangel krever at han bestiger tårnet han selv ikke tør. |
| Lille Eyolf | 1894 | Symbolisk/psykologisk | Etter sønnens død konfronteres Alfred og Rita Allmers med alt de har sviktet – barnet, hverandre og kjærligheten. |
| John Gabriel Borkman | 1896 | Symbolisk/psykologisk | Tidligere bankmann Borkman sperrer seg inne mellom ambisjon og svik, mens sønnen og to kvinner krever sin del av livet. |
| Når vi døde vågner | 1899 | Symbolisk/psykologisk | Billedhuggeren Rubek og Irene møtes igjen; om kunsten som stjal livet – Ibsens siste skuespill. |
Telleregelen varierer: noen lister tar med dikt og ungdomsverk, andre utelater operaparodien Norma. Det er derfor du treffer både «26 skuespill» og «27 titler» i ulike oversikter.
Hvordan forløpet henger sammen
Ibsen debuterte i 1850 med to verk: Catilina ble utgitt i bokform under pseudonym, mens Kjæmpehøien ble hans første stykke på en scene, satt opp på Christiania Theater. De neste årene jobbet han som sceneinstruktør ved Det norske Theater i Bergen, der flere av de tidlige stykkene ble uroppført – blant annet Sancthansnatten, Fru Inger til Østråt, Gildet paa Solhoug og Olaf Liljekrans. Les mer om Ibsens tidlige skuespill, fra Catilina til Kejser og Galilæer.
Etter perioden i Bergen fulgte de store årene i utlandet. Ibsen forlot Norge i 1864 og var borte i 27 år. I denne tiden kom først gjennombruddet hjemme med Kongs-Emnerne (1864), deretter suksessen med Brand (1866) og Peer Gynt (1867), som ga ham dikterlønn av Stortinget.
Med Samfundets støtter (1877) begynte den perioden Ibsen er mest kjent for: en serie samtidsdrama fra Et dukkehjem (1879) via Gengangere (1881), En folkefiende (1882) og Vildanden (1884) til Rosmersholm (1886) og Fruen fra havet (1888). Fra 1890 ble stykkene gradvis mer psykologiske og symbolske – Hedda Gabler (1890), Bygmester Solness (1892), Lille Eyolf (1894), John Gabriel Borkman (1896) og til slutt Når vi døde vågner (1899).
Uroppføringene – hvor ble stykkene spilt først?
Av Ibsens 28 verdenspremierer fant 16 sted i Norge, fordelt på Christiania Theater, Den Nationale Scene i Bergen og Nationaltheatret i Kristiania. De øvrige ble uroppført ved teatre i Sverige, Danmark, Tyskland og andre land – en direkte følge av at Ibsen bodde utenlands i 27 år.
Et par kuriositeter fra premierehistorien: Brand ble ikke satt opp i sin helhet på norsk før ved Nationaltheatret 14. september 1904, 38 år etter utgivelsen i 1866. Og Catilina, som ble utgitt i 1850, fikk ikke urpremiere før i 1881 – og norsk scene-premiere så sent som i 1935, 85 år etter at boken kom ut. Den norske uroppføringen av Peer Gynt fant for øvrig sted på Christiania Theater 24. februar 1876, ikke i Bergen, som mange tror.
Fra Skien ut i verden
Ibsens forbindelse til Skien er blitt overskygget av karrieren, men den betyr mer enn bare fødested. Flere av de realistiske hovedverkene foregår i norske borgermiljøer med tydelige trekk fra kjøpmannsmiljøet han vokste opp i, der respektable fasader skjulte økonomiske problemer og sosial fallitt. Det er nettopp dette bakteppet som gjør Skien til en naturlig inngang til verkene.
Vil du gå videre, finner du mer om Ibsens liv og røttene i Skien, oversikten over stedene fra barndommen du kan besøke i dag og huben Ibsen-byen med alle våre Ibsen-sider samlet.
Hvor kan du lese skuespillene gratis?
Alle fulltekstene ligger digitalt og gratis i den kommenterte nettutgaven Henrik Ibsens skrifter (ibsen.uio.no), og Det virtuelle Ibsensenteret har i tillegg manuskriptversjoner og oppsetningshistorie for hvert verk. Vil du se stykkene på scenen i stedet for å lese dem, holder Ibsenhuset i Skien til som byens kulturhus – sjekk programmet deres for hva som er på plakaten.
Tips: Ibsen skrev på felles dansk-norsk skriftspråk, og utgivelsene kom på dansk hos Gyldendal i København. Synes tekstene tunglesette, finnes det moderne norske oversettelser i bokhandelen – men originalene koster ingenting på nettet. Vil du lese digitalt eller lytte, finner du praktisk informasjon om lån i guiden til e-bøker og lydbøker fra biblioteket.
Kilder og offisielle lenker
- Det virtuelle Ibsensenteret (UiO) – oversikt over verkene, manuskriptversjoner og oppsetninger
- Nasjonale førsteoppføringer (UiO) – norske urpremierer med teater og dato
- Henrik Ibsens skrifter – kommentert nettutgave med alle fulltekster gratis
- Telemark museum – fakta om Ibsens liv og år i Skien
- Gyldendal – Henrik Ibsen – forfatterpresentasjon og verkgjennomgang
- Wikipedia – Henrik Ibsen – komplett verkliste og faseinndeling
Vanlige spørsmål
Hvor mange skuespill skrev Ibsen?
Rundt 26 skuespill, eller 27 titler om man regner med operaparodien Norma. Ibsen hadde i alt 28 verdenspremierer, hvorav 16 fant sted i Norge.
Hvilket var Ibsens første skuespill?
Catilina ble utgitt først, i 1850 under pseudonymet Brynjolf Bjarme, men ble ikke uroppført før i 1881, i Stockholm. Kjæmpehøien ble samme år hans første stykke satt opp på scene, med norsk premiere på Christiania Theater 26. september 1850.
Hvilket var Ibsens siste skuespill?
Når vi døde vågner, utgitt i 1899. Etter dette ble Ibsen rammet av slag i 1900 og skrev ikke flere skuespill; han døde 23. mai 1906.
Hvilket skuespill regnet Ibsen selv som sitt beste?
Ibsen regnet historiedramaet Kejser og Galilæer (1873) som sitt hovedverk. Mange senere lesere og kritikere har heller pekt på Vildanden og Rosmersholm.
Hvor kan jeg lese Ibsens skuespill gratis på nettet?
Alle fulltekstene ligger gratis i Henrik Ibsens skrifter på ibsen.uio.no, og Det virtuelle Ibsensenteret har i tillegg manuskriptversjoner og oppsetningshistorie for hvert verk.
Hvilke Ibsen-skuespill har kobling til Skien?
De fleste realistiske stykkene foregår i norske borgerskap med motiver fra Skien og oppvekstmiljøet, spesielt tydelig i Vildanden, der Ekdal-familiens liv bak fasaden har blitt lest mot Ibsens egen familie.
Ser du noe som er feil eller utdatert? Send en kort e-post til info@skien24.org, så blir det sjekket og rettet. Les hvordan Skien24 jobber.
Skrevet og kontrollert av
Ole Kristian Hansen Johansen
Skriver og vedlikeholder guidene på Skien24 om Ibsen-byen, Telemarkskanalen, Grenland og hverdagen i Skien – med kildene oppført og dato for siste kontroll på hver side.
