Ibsens tidlige skuespill: fra Catilina til Kejser og Galilæer

Skrevet i Grimstad vinteren 1849, mens han arbeidet som medhjelper hos apoteker Lars Nielsen, ble Catilina en beskjeden start på det som skulle bli et av norsk litteraturs største forfatterskap. De neste tiårene prøvde Ibsen seg fram gjennom nasjonalromantikk, historiske dramaer og versekomedier, med vekslende hell. En av disse versekomediene er Kjærlighetens komedie – les mer i guiden om stykkets handling og mottakelse. Denne siden går gjennom de ni første skuespillene – fra den mislykkede debuten til gjennombruddet.

For Ibsens liv og røtter i Skien er perioden spesiell: Det siste kjente besøket i fødebyen fant sted i april 1850, i forbindelse med Catilina-utgivelsen. Etter det kom han bare to ganger tilbake til familien, som da allerede hadde forlatt både Venstøp og Skien sentrum.

Catilina (1850): debuten fra Grimstad

Ibsen begynte arbeidet med Catilina med notater mot slutten av 1848 og fullførte manuskriptet i løpet av de tre første månedene av 1849. Impulsene kom fra latinpensumet han hadde lest hos apotekeren – Sallust og Ciceros tekster om opprøreren Catilina – kombinert med februarrevolusjonen i 1848 og hans egen situasjon som ung mann med litterære ambisjoner.

Konflikten i stykket bygger på det Ibsen selv formulerte som «Kamp mellem Kjærlighed og Pligt, – den Første seirer». Hovedpersonen står mellom lojalitet til sammensvergelsen og omsorg for familien – et mønster med frigjøring og valg som skulle følge Ibsen gjennom hele forfatterskapet.

Utgivelsen ble finansiert av vennen Ole Schulerud, med kommisjon hos bokhandler P. F. Steensballe i Kristiania. Opplaget var 250 eksemplarer; bare 45 ble solgt. Bokutgivelsen sto under pseudonymet Brynjolf Bjarme – den 22 år gamle forfatteren var i utgangspunktet ukjent for lesende publikum.

Catilina ble ikke uroppført før 3. desember 1881, på Nya Teatern i Stockholm, med Ludvig Oscar Josephson som instruktør – over tre tiår etter utgivelsen. Publikum var interessert, men anmelderne stort sett negative. Hele teksten med innledning ligger i dag tilgjengelig hos Henrik Ibsens skrifter.

Kjæmpehøien (1850): første gang på scene

Etter Catilina skrev Ibsen det norske middelalderstykket Kjæmpehøien i løpet av sommeren 1850. Det ble uroppført 26. september 1850 på Christiania Theater – og var dermed det første Ibsen-stykket som noensinne ble satt opp på en scene. At debuten Catilina kom på scenen først, er en vanlig misforståelse: Kjæmpehøien kom først.

Bergen-årene: fire urpremier på fire år

Fra 1851 til 1857 arbeidet Ibsen ved Det norske Theater i Bergen. Her ble fire av hans tidlige stykker uroppført – alle 2. januar.

Sancthansnatten (1852)

En eventyrkomedie med folkeviseton og overnaturlige elementer. Stykket ble uroppført 2. januar 1853 i Bergen.

Fru Inger til Østeraad (1854/1857)

Et historisk drama med Fru Inger på Østeraad som sentral figur i tiden da det norske aristokratiet gikk i oppløsning. Uroppført 2. januar 1855 i Bergen. Stykket er Ibsens første store forsøk på politisk historiedrama, med en blanding av historisk kildemateriale og ren fantasi.

Gildet paa Solhaug (1855/1856)

Det var dette stykket som ga Ibsen hans første teatersuksess. Gildet paa Solhaug er et borgerlig spill i balladestil, uroppført 2. januar 1856 i Bergen. I 1857 ble det det første av hans dramaer som ble oppført på en utenlandsk scene, i Stockholm – det første tegnet på at Ibsen kunne spille utenfor Norges grenser.

Olaf Liljekrans (1856/1857)

Nok en gang ballade og eventyrstoff, inspirert av dansk og norsk folkediktning. Uroppført 2. januar 1857 i Bergen.

Kristiania-årene og gjennombruddet

Hærmændene paa Helgeland (1857/1858)

Et sagadrama om ætt, hevn og sterk kjærlighet, med Ørnulf og hans sønner i hovedroller. Uroppført 24. november 1858 ved Kristiania Norske Theater. Sagatematikken peker framover mot Peer Gynt og viser Ibsens evne til å bygge dramaer rundt norsk historisk stoff.

Kongs-Emnerne (1863)

Historisk drama om striden mellom kong Håkon Håkonsson og hertug Skule i 1200-tallets Norge. Uroppført 17. januar 1864 på Christiania Theater. I 1876 ble Kongs-Emnerne det første av Ibsens stykker som ble satt opp i Tyskland – et lite bemerket faktum, siden Brand og Peer Gynt siden har skygget det i omtale.

Kejser og Galilæer (1873)

Et verdenshistorisk dobbeltstykke om keiser Julian den frafalne. Det ble utgitt i 1873 med et opplag på over 4000 eksemplarer og et honorar på 3200 rigsdaler – langt mer enn noen tidligere Ibsen-bok. Kejser og Galilæer ble uroppført først 5. desember 1896 ved Leipzig Stadttheater, i bearbeidet versjon.

Ibsen kalte selv dette, ikke Brand eller Peer Gynt, for sitt hovedverk. Sammenlignet med de korte, moderne samtidsdramaene som fulgte – som Et dukkehjem og Samfundets støtter – skiller det seg ut i omfang og filosofisk preg.

Tidslinje: Catilina til Kejser og Galilæer

Hva betyr de tidlige stykkene for Skien?

Skien er knyttet til starten på dette forløpet: Ibsen ble født 20. mars 1828 i Stockmanngården i byens sentrum, familien flyttet til gården Venstøp i Gjerpen i 1835, og da gården gikk på tvangsauksjon i 1843, flyttet familien til Snipetorp og Henrik til Grimstad for apotekerlære. Siste kjente besøk i byen var april 1850, altså like etter Catilina-utgivelsen.

De tidlige stykkene preges av perioden etter at barndommen i Skien var over – en oppvekst med fall og tap som siden satte dype spor i Vildanden og andre modne verk. Vil du gå stedene i dag, gir oversikten over Ibsens Skien adressene og museene.

Tips: Catilina-teksten og en faglig innledning ligger gratis hos Henrik Ibsens skrifter (ibsen.uio.no) – grei start om du vil lese stykket selv.

Kongs-Emnerne og Ibsens mor

I det samme brevet der Ibsen forteller at moren var modell for Åse i Peer Gynt, la han til: «(Ligeså til «Inga» i Kongs-emnerne)». Inga er kongsemnet Haakons mor i stykket. Les brevet i Henrik Ibsens skrifter. Skiensatlas peker på at skikkelsen passer med søsteren Hedvigs beskrivelse av moren som en oppofrende og selvutslettende kvinne.

Kilder og offisielle lenker

• Det virtuelle Ibsensenteret – Catilina – utgivelseshistorikk og urpremiere i 1881
• Ibsensenteret – oversikt over urpremierer – datoene for Ibsens urpremierer
• Henrik Ibsens skrifter – tidstavle – utgivelsesdata og opplag
• Store norske leksikon – Henrik Ibsen – verksliste og bakgrunn for de tidlige stykkene
• Telemark Museum – fakta om Henrik Ibsen – barndommen i Skien og siste besøk i 1850
• Ibsenbyen Skien – tidslinje – Ibsens forbindelse til fødebyen
• Henrik Ibsens skrifter – brev til Peter Hansen 28. oktober 1870
• Skiensatlas – Henrik Ibsen: familie, oppvekst og minner (Helge Bugge Eriksen)

Vanlige spørsmål

Når skrev Ibsen Catilina, og hvor?

Catilina ble skrevet i Grimstad vinteren 1849, med første notater mot slutten av 1848, mens Ibsen arbeidet som medhjelper hos apoteker Lars Nielsen.

Hvorfor brukte Ibsen pseudonymet Brynjolf Bjarme?

Ibsen var 22 år og ukjent da Catilina kom ut i 1850. Debututgivelsen, finansiert av vennen Ole Schulerud, sto derfor under pseudonym. Den solgte bare 45 av 250 eksemplarer.

Ble Catilina noen gang oppført på teater?

Ja, men først 3. desember 1881 på Nya Teatern i Stockholm – over 30 år etter utgivelsen. Publikum var interessert, men anmelderne stort sett negative.

Hvilket var Ibsens første stykke som ble satt opp på scene?

Kjæmpehøien, uroppført 26. september 1850 på Christiania Theater – ikke Catilina, som er en vanlig misforståelse.

Var Ibsen noensinne tilbake i Skien etter Catilina?

Hans siste kjente besøk i Skien var i april 1850, i forbindelse med Catilina-utgivelsen. Etter det besøkte han familien bare to ganger, som da ikke ljerne bodde i fødebyen.

Hvilket stykke regnet Ibsen selv som hovedverket sitt?

Kejser og Galilæer (1873) – ikke Brand eller Peer Gynt, som ofte blir tillagt den rollen.

Ser du noe som er feil eller utdatert? Send en kort e-post til info@skien24.org, så blir det sjekket og rettet. Les hvordan Skien24 jobber.