Peer Gynt: handling, personer og hva stykket egentlig handler om

Få norske stykker spilles like ofte verden over. Repertoardatabasen på ibsen.nb.no hadde per mars 2014 registrert 9 670 oppsetninger siden urpremieren i 1876. Under går vi gjennom handlingen akt for akt, presenterer personene og viser hvilke temaer som gjør at stykket fortsatt står seg.

Ibsen skrev stykket i 1866–1867 i eksil i Italia, altså lenge etter at han forlot røttene i Skien. Handlingen utspiller seg i Gudbrandsdalen og Rondane – ikke i Telemark – men figuren Peer Gynt står sentralt i den ibsenske arven som Skien fremdeles bygger på, sammen med verk som Et dukkehjem og Vildanden.

Hva handler Peer Gynt om?

Stykket er en vandring gjennom ett menneskes liv og en spørsmålsrekke om hva det vil si å «være seg selv». Peer er en løgner og fantasetter fra fattige kår, som drar ut i verden, slår seg opp som handelsmann og lever hele livet etter trollenes råd om å «gå utenom» alt som krever valg og ansvar. Mot ham står Solveig, som representerer trygghet, kjærlighet og et mulig liv bygget på ansvar.

Stykket passer ikke helt inn i én bestemt sjanger – det betegnes som et dramatisk dikt, med både eventyrlige, satiriske og realistiske trekk. Det kan leses dobbelt: som en nasjonalromantisk feiring av det norske, og som en ramsalt satire over norsk egenkjærlighet og selvgodhet.

Handlingen akt for akt

Første akt: «Peer, du lyver!»

Stykket åpner in medias res med replikken «Peer, du lyver!» – moren Åse tviler på forklaringen hans om hvor han har vært under slåtten. Peer forteller deretter «Bukkerittet», en livaktig historie om hvordan han nesten felte storbukken ved Gjendin.

I bryllupet på Hegstad stikker Peer av med bruden Ingrid – hendelsen omtales ofte som «bruderovet», og Peer blir erklært fredløs og risikerer å bli drept hvis han viser seg i bygda. På Hegstad møter han også Solveig for første gang.

Andre akt: Bøygen og trollene

Dagen etter bruderovet vraker Peer Ingrid. I Rondane møter han den grønnkledde kvinnen, som viser seg å være Dovregubbens datter. Trollenes valgspråk er «vær deg selv – nok», og Peer går med på mange av Dovregubbens krav – men trekker seg da han skjønner at han må la seg snitte i øyet for aldri mer å skjelne rett fra galt.

Peer reddes fra trollene av kirkeklokker i det fjerne. Deretter møter han Bøygen, den usynlige motstanderen som råder ham til å «gå utenom» – et råd Peer følger resten av stykket, og resten av livet.

Tredje akt: Åse og Solveig

Peer og Solveig finner hverandre, men idyllen avbrytes av den grønnkledde og en vanskapt ung som påstår at Peer er barnets far. Ifølge kildene har Peer ikke rørt den grønnkledde – barnet er «skapt av begjær». Peer velger likevel å gå utenom, reiser, og følger sin døende mor Åse til Soria Moria med en siste fortelling.

Fjerde akt: verden og verre

Mange år senere befinner Peer seg i Nord-Afrika, der han har slått seg opp som handelsmann og anser seg som verdensborger. Han blir forført og plyndret av beduindatteren Anitra, og erklærer deretter kvinnen som en «skrøpelig slekt». I Kairo utroper Begriffenfelt ham til «Fortolkernes keiser» – og Peer føres til dårekisten, ofte tolket som et galehus.

Femte akt: Knappestøperen og Solveig

På hjemvei som gammel mann møter Peer Knappestøperen, som forteller at Mesteren er kommet til at Peer verken er dydig eller syndefull nok til frelse eller fortapelse – sjelen hans skal støpes om. I mange oppsetninger avsluttes stykket når Peer og Solveig gjenforenes og erklærer troskap til hverandre. Solveig vitner for Peer og redder ham til slutt.

Personene i Peer Gynt

Temaene: «være seg selv – nok»

Slagordet «være seg selv – nok» er stykkets kjerne, og det tolkes som en kritikk av egenkjærlighet. Peer lever trollenes valgspråk ut i praksis: han går utenom alt som kunne kostet ham noe. Spørsmålet stykket reiser, er forskjellen på å være seg selv og å være til nytte – Peers selvhevdelse ender i tomrom, mens Solveigs troskap og ansvar representerer det motsatte.

Bjørnstjerne Bjørnson anmeldte stykket dagen etter utgivelsen som «en Satire paa norsk Egenkjerlighed, Trangbrystighed, Selvgodhed». Ibsen skrev stykket i eksil, og satiren kan kobles til skuffelsen over at Norge og Sverige ikke hjalp Danmark i den dansk-tyske krig i 1864.

Griegs musikk – kort

Edvard Grieg tonesatte stykket i 1874–1875. Han var først skeptisk, og ved uroppføringen i 1876 var verket ufullstendig. Griegs musikk har siden blitt minst like kjent og folkekjær som Ibsens original – og det nasjonalromantiske uttrykket har bidratt til å dempe stykkets kritiske innhold. Det er nettopp derfor Peer Gynt ofte feires som nasjonalarv, mens satiren over selvgodheten lettere blir borte. Mer om musikken finner du på siden om Peer Gynt-suiter og Griegs musikk.

Peer Gynt-stemnet på Gålå

Peer Gynt lever også utenfor teatret. Det første Peer Gynt-stemnet fant sted i 1928, og siden 1967 har det vært arrangert årlig ved Gålåvatnet – en feiring av den lokale Per Gynt i møte med Ibsens Peer Gynt, med friluftsoppsetning av skuespillet og utdeling av «Årets Peer Gynt». Oppsetningene ved Gålåvatnet var i regi av Svein Sturla Hungnes fra 1988 til 2013, og i 2014 tok Erik Ulfsby over som regissør med Mads Ousdal som Peer Gynt.

I området finner du også Peer Gynt-gården Hågå med 15 gamle hus, Peer Gyntveien fra Vinstra over Gålå til Gausdal og «Peer Gynts setervei» via Rondablikk til Kvam. I Oslo ble Peer Gynt-parken etablert på Løren i Ibsen-året 2006 – en skulpturpark som presenterer skuespillet akt for akt.

Datoer, priser og billetter for Peer Gynt-stemnet endres fra år til år. Sjekk stemnets offisielle nettside for aktuell informasjon.

Hvordan Peer Gynt skiller seg fra Ibsens andre stykker

Peer Gynt ble skrevet i en periode da Ibsen ennå ikke var begynt på de realistiske sosietsstykkene som fulgte. Sammenligner du med Gengangere eller En folkefiende, er Peer Gynt det folkelig-nasjonale ytterpunktet, mens de senere stykkene er problemstykker i samtidsmiljø. Felles for dem alle er spørsmålet om selvfølelse og selvbedrag. Vil du se hele rekken, gir oversikten over alle Ibsens skuespill kronologien.

Hvor kan du lese originalteksten?

Fullstendig originaltekst fra førsteutgaven i 1867 ligger fritt tilgjengelig i Henrik Ibsens skrifter på ibsen.uio.no – lenke finner du i kildelisten under. Teksten er også å finne via Skien bibliotek hvis du vil ha den i bokform.

Tips: Vil du se stykket levende, bør du sjekke programmet ved Ibsenhuset i Skien – Peer Gynt spilles jevnlig i norsk scenekunst, og oppsetninger registreres løpende i den nasjonale Ibsen-repertoardatabasen.

Peer Gynt og Skien

Peer Gynt utspiller seg i Gudbrandsdalen og ute i verden, men stykket har røtter i Ibsens oppvekst i Skien. I et brev til vennen Peter Hansen 28. oktober 1870 skrev Ibsen at diktet «indeholder meget, som har sin foranledning i mit eget ungdomsliv; til «Aase» har, med fornødne overdrivelser, min egen moder afgivet modellen». Moren var Marichen Ibsen, født Altenburg. Les brevet i Henrik Ibsens skrifter.

Lokalhistorikeren Helge Bugge Eriksen skriver i Skiensatlas at det i Skien «gjerne» ble oppfattet slik at den rike Rasmus Gynt har Ibsens morfar Johan Altenburg som modell, og at Jon Gynt, som fester bort formuen, har trekk fra faren Knud Ibsen. Han antyder også at søsteren Hedvig kan ha lånt trekk til Solveig. Det siste er en tolkning, ikke noe Ibsen selv har sagt.

Stedene fra barndommen finner du i guiden til Ibsens Skien og Venstøp.

Kilder og offisielle lenker

• Peer Gynt – Store norske leksikon – handling akt for akt, temaer og Grieg-musikken
• Peer Gynt – Henrik Ibsens skrifter – fullstendig originaltekst fra 1867-utgaven
• Peer Gynt – Wikipedia – utgivelsesdato, oppsetningsstatistikk og Peer Gynt-stemnet
• Sammendrag av Peer Gynt – personfortolkninger, særlig Solveig
• Peer Gynt – Trøndelag Teater – eksempel på moderne scenisk beskrivelse av stykket
• Skiensatlas – Henrik Ibsen: familie, oppvekst og minner (Helge Bugge Eriksen)
• Henrik Ibsens skrifter – brev til Peter Hansen 28. oktober 1870

Vanlige spørsmål

Hvem var den historiske Per Gynt fra Gudbrandsdalen?

Peer Gynt-stemnet på Gålå feirer den lokale Per Gynt fra Gudbrandsdalen i møte med Ibsens figur. Stykkets geografi er knyttet til Gudbrandsdalen og Rondane, ikke til Skien og Telemark.

Hva betyr trollenes slagord «være seg selv – nok»?

Slagordet tolkes som en kritikk av egenkjærlighet. Peer går med på mange av Dovregubbens krav, men trekker seg da han skjønner at han må la seg snitte i øyet for aldri mer å skjelne rett fra galt – det er grensen for hva «å være seg selv – nok» faktisk betyr.

Er Peer Gynt en ren nasjonalromantisk hyllning av Norge?

Nei. Stykket er samtidig en satire over norsk egenkjærlighet og selvgodhet – Bjørnson leste det allerede i 1867 som en satire på «norsk Egenkjerlighed, Trangbrystighed, Selvgodhed».

Var Griegs musikk ferdig ved uroppføringen i 1876?

Nei. Grieg tonesatte stykket 1874–1875 og var først skeptisk, og ved uroppføringen var verket ufullstendig.

Redder Solveig Peer til slutt?

Ja. Når Knappestøperen skal støpe om Peers sjel, vitner Solveig for ham og redder ham. I mange oppsetninger avsluttes stykket med at Peer og Solveig gjenforenes og erklærer troskap.

Hvor finner jeg den fullstendige originalteksten?

Originalteksten fra førsteutgaven i 1867 ligger digitalt og fritt tilgjengelig i Henrik Ibsens skrifter på ibsen.uio.no.

Ser du noe som er feil eller utdatert? Send en kort e-post til info@skien24.org, så blir det sjekket og rettet. Les hvordan Skien24 jobber.