Peer Gynt-musikken: Grieg, suitene, Morgenstemning og I Dovregubbens hall

Peer Gynt-suiter er Edvard Griegs to orkestersuiter bygget på scenemusikken til Henrik Ibsens skuespill Peer Gynt. Grieg skrev musikken til Ibsens fem akter i 1874–1875, men det var først over ti år senere han plukket ut åtte satser og ga dem ut som suite nr. 1, etterfulgt av suite nr. 2. Utvalget ble suksessen som gjorde «Morgenstemning» og «I Dovregubbens hall» til noen av verdens mest spillte orkesterstykker. Denne siden går gjennom hva suitene inneholder og hvordan de henger sammen med skuespillet.

Ibsen ble født i Skien, og det er nettopp her Peer Gynt-historien har en lokal forankring: ifølge tradisjonen hentet Ibsen motiv fra Peder Gynt-historien fra Vinje og Åmotsdalen i Telemark. Musikkens røtter ligger likevel like mye hos komponisten i Bergen og stykkets handling i Gudbrandsdalen og videre utover verden. Komponistens bakgrunn og tilknytning til hjembyen er nærmere omtalt i oversikten over Edvard Grieg og Bergen.

Hva er forskjellen på scenemusikken og suitene?

I et brev datert 23. januar 1874 henvendte Ibsen seg til Grieg og ba om musikk til Peer Gynt. Grieg komponerte 26 stykker til stykkets fem akter, samlet i opus 23. Scenemusikken og stykket hadde urpremiere 24. februar 1876 på Christiania Theater, med Johan Hennum som kapellmester. Verken Ibsen eller Grieg var selv til stede, og oppsetningen ble en stor suksess med 36 forestillinger bare våren 1876.

Suitene er noe annet: konsertstykker for orkester, der Grieg valgte ut åtte av de 26 satsene og omarbeidet dem for salen. Suite nr. 1 ble utgitt i 1888 av C. F. Peters og markerte begynnelsen på musikkens internasjonale gjennombruddsferd høsten samme år. Suite nr. 2 kom i 1893. En typisk fremføring av begge suitene varer 20–35 minutter.

Hvilke satser inngår i suite nr. 1?

Suite nr. 1, opus 46, åpner med «Morgenstemning» i E-dur, fortsetter med «Åses død» i h-moll og «Anitras dans» i a-moll, og avsluttes med «I Dovregubbens hall» i h-moll.

Mange forbinder «Morgenstemning» med en norsk fjellheim, men i stykket hører melodien hjemme i den siste delen av handlingen, langt unna Norge – i scenemusikken er den forspill til femte akt. Det er verdt å vite at scenemusikkens deler ikke bare skildrer norsk natur – flere av de kjente satsene følger Peers eventyr i utlandet.

Hvilke satser inngår i suite nr. 2?

Suite nr. 2, opus 55, består av «Bruderovet. Ingrids klage» i g-moll, «Arabisk dans» i C-dur, «Peer Gynts hjemfart. Stormfull aften på havet» i fiss-moll og «Solveigs sang» i a-moll. Denne suiten er mørkere og mer dramatisk enn den første, og den bærer Peers livsskildring mot slutten: hjemfarten over havet og møtet med Solveig, som har ventet hele livet.

I den autografe og første trykte utgaven inneholdt suite nr. 2 også en femte sats, «Dovregubbens datters dans». Grieg fjernet den kort etter, og den er i dag bevart som vedlegg i enkelte partiturutgaver.

Hvor hører «I Dovregubbens hall» hjemme i stykket?

«I Dovregubbens hall» hører til andre akt, scene 6 i skuespillet, der Peer Gynt kommer inn i Dovregubbens kongshall i fjellet. I scenemusikken er melodien brukt til trollskapet og hoffet i berget.

Musikalsk er satsen bygget opp som én stor stigning i styrkegrad og tempo – den begynner svakt i lavt register og vokser seg til en brutalt massiv klimaks. Prinsippet med én langsgående, gradvis opptrapping er senere brukt av andre komponister, blant annet Maurice Ravel i «Bolero».

Peer Gynt og Ibsen-byen: hva har det med Skien å gjøre?

Peer Gynt er et dramatisk dikt i fem handlinger som Ibsen utga i 1867, og som følger Peer fra ung voksen i Gudbrandsdalen til aldrende mann på vei hjem. Stykket kan både leses som en nasjonalromantisk feiring av det norske og en satire over norsk selvgodhet, og det oppføres fortsatt verden over.

Ifølge tradisjonen hentet Ibsen motiv fra Peder Gynt-historien fra Vinje og Åmotsdalen i Telemark – en tilknytning som er sentral for Ibsen-byen Skien. Vil du lese selve stykket nærmere, har vi en egen gjennomgang av handling, personer og temaer i Peer Gynt, og du finner Ibsens liv og røtter i Skien beskrevet separat. Barndomsstedet Venstøp i Gjerpen er i dag museum, og Brekkeparken og Telemark Museum viser byens kulturelle historie.

Hvor kan du høre Peer Gynt-musikken i dag?

Peer Gynt oppføres årlig utendørs ved Gålåvatnet i Gudbrandsdalen, med Griegs musikk som fast del av oppsetningen. Ellers hører suitene til standardrepertoaret for orkestre i hele verden, og det arrangeres jevnlig konserter og foredrag om musikken i Norge. I 2026, da det er 150 år siden urpremieren, er det særskilt oppmerksomhet rundt jubileet, blant annet i form av musikalske aftener om Griegs Peer Gynt-musikk.

I Skien er Ibsenhuset byens kulturhus og en naturlig arena for konsertopplevelser med Ibsen-tema. Sjekk programmet deres, eller se hva som ellers skjer i byen gjennom oversikten over ting å gjøre i Skien.

Tips: Vil du høre hele scenemusikken i stedet for bare suitene, finnes flere komplette innspillinger av opus 23. Da får du også med de atten satsene Grieg ikke tok med i suitene.

Konsertdatoer og program for Peer Gynt-arrangementer i 2026 endres løpende. Sjekk arrangørenes offisielle sider for oppdatert informasjon.

Kilder og offisielle lenker

• Wikipedia (no) – Peer Gynt (Grieg) – oversikt over scenemusikken og suitene
• Store norske leksikon – Peer Gynt – om stykket, lesemåter og Gålå-oppsetningen
• Fondet for lyd og bilde – Griegs Gynt – om Ibsens brev til Grieg og de 26 stykkene
• Wikipedia (no) – I Dovregubbens hall – om satsens plass i stykket og musikalske oppbygning
• Grimstad bys museer – Peer Gynt-arrangement 2026 – om 150-årsjubileet
• Henle Verlag – Peer Gynt Suites – partiturutgave med detaljer om satsene
• Visit Bergen – Edvard Griegs musikk og kjente verk – om komponisten og verkene

Vanlige spørsmål

Hva er forskjellen mellom scenemusikken (opus 23) og suitene (opus 46 og 55)?

Scenemusikken fra 1874–1875 består av 26 stykker skrevet for teateroppføringen. Suitene er konsertversjoner der Grieg plukket ut åtte av stykkene og utga dem som selvstendige orkesterverk – nr. 1 i 1888 og nr. 2 i 1893.

Hvilke satser inngår i Peer Gynt-suite nr. 1?

Suite nr. 1 (opus 46) inneholder «Morgenstemning», «Åses død», «Anitras dans» og «I Dovregubbens hall».

Hvilke satser inngår i Peer Gynt-suite nr. 2?

Suite nr. 2 (opus 55) inneholder «Bruderovet. Ingrids klage», «Arabisk dans», «Peer Gynts hjemfart. Stormfull aften på havet» og «Solveigs sang».

Når hadde Peer Gynt med Griegs musikk premiere?

24. februar 1876 på Christiania Theater i Christiania (nå Oslo), med Johan Hennum som kapellmester. Det var 36 forestillinger bare våren 1876.

Skildrer «Morgenstemning» en norsk morgen?

Nei, ikke i stykkets sammenheng. I scenemusikken er «Morgenstemning» forspill til femte akt, der handlingen befinner seg langt unna Norge – selv om melodien i dag ofte forbindes med norsk fjellandskap.

Hvor kan man høre Peer Gynt-musikken i Norge i dag?

Peer Gynt oppføres årlig utendørs ved Gålåvatnet, og suitene spilles jevnlig av norske orkestre. Under 150-årsjubileet i 2026 arrangeres det dessuten egne konserter og foredrag om musikken.

Ser du noe som er feil eller utdatert? Send en kort e-post til info@skien24.org, så blir det sjekket og rettet. Les hvordan Skien24 jobber.