John Gabriel Borkman: handling, temaer og personer

John Gabriel Borkman regnes blant de mest konsentrerte og mørke dramaene i Ibsens forfatterskap. Sammen med Lille Eyolf og de siste stykkene hans peker det mot Når vi døde vågner fra 1899, som ble hans aller siste verk.

Hva handler John Gabriel Borkman om?

Handlingen foregår i gården til Ella Rentheim, seksten år etter at John Gabriel Borkman ble fengslet og åtte år etter at han ble løslatt. Borkman bor isolert i andre etasje. I etasjen under bor kona Gunhild – de to har ingen kontakt og snakker ikke sammen. Han går aldri ut, men får besøk av Vilhelm Foldal, en av dem som tapte alt under finansspekulasjonene, og som holder liv i Borkmans tro på at han en dag skal vende tilbake som banksjef.

Inn i dette låste mønsteret kommer Ella Rentheim – Borkmans ungdomskjæreste, som han sviktet for å gifte seg med Gunhild og gjøre karriere. Ella er dødelig syk og kommer for å kreve sitt: at sønnen Erhart, som er vokst opp hos henne, skal overta hennes navn. Gunhild krever det samme – at Erhart skal rette opp familiens skammelige navn. Og Borkman selv vil ha sønnen som arving til sitt store verk, den industrielle drømmen han aldri fikk realisert.

Erhart avviser alle tre. Han vil ikke leve livet sitt til å sone for andres krav og mislykkethet, og reiser utenlands med Fanny Wilton og Frida Foldal. Borkman bryter ut av det frivillige fangenskapet, går ut i vinterlandskapet med Ella – og dør i snøen, gripet av det han kaller «en isende malmhånd» om hjertet.

Hvem er personene i stykket?

Hvorfor ble Borkman fengslet?

Sammenhengen blir synlig gjennom Hinkel-figuren: Borkman og Hinkel var venner, og begge var knyttet til Ella Rentheim. Da Borkman valgte karrieren og Gunhudd, ble Ella igjen. Det var Hinkel som anga Borkman for utroskap, etter at Borkman hadde brukt kundenes innskudd til å bygge et planlagt industriimperium. Hinkel var forelsket i Ella, som Borkman hadde sviktet.

Borkman sonet fem år. Fengslingen er stykkets bakteppe, ikke handlingen – hele dramaet utspiller seg i etterkant, i den kalde stillheten i Ella Rentheims gård, der tre mennesker har levd i årevis uten å forlate hverken hus eller fortid.

Hovedtemaer: stormannsgalskap og maktlyst

Borkman er skildret som «en bergmands sønn». Han forteller at faren tok ham med ned i gruvene, og at den bundne malmen «synger» fordi den vil opp i dagens lys og tjene menneskene. Gruvemotivet er nøkkelen til hans industrielle ambisjoner: han ser seg selv som den som skal frigjøre kraftene og skape arbeid og velferd for tusener – på bekostning av alt annet, inkludert de menneskene som står ham nærmest.

Overfor Ella erkjenner Borkman at «magtlysten var så ubetvingelig». I flere tolkninger leses Borkmans maktlyst som et vrengebilde av Nietzsches overmenneske: en mann med en enorm misjon, men uten evne eller vilje til å se kostnadene for menneskene rundt seg. Stormannsgalskapen, maktmisbruket og kjærlighetssviket går hånd i hånd – Borkman ofret Ella for posisjonen, og har siden ofret alt annet for en drøm som aldri ble noe av.

Samtidig er stykket et drama om en oppreisning som aldri kommer. Borkman, Gunhild og Ella legger alle tre sine krav og sine mislykkede liv på Erhart – og han nekter å bære dem. At sønnen reiser sin egen vei, er stykkets bitreste avslag på både Borkmans drøm og de to kvinnenes siste håp.

Hva betyr «den isende malmhånden»?

Sluttbildet er blant de mest omtalte i Ibsens forfatterskap. Borkman dør i snølandskapet med «en isende malmhånd» gripet om hjertet. Bildet knytter slutten tilbake til gruvene: malmen han ville frigjøre, lukker seg til slutt om ham selv. Naturen, råstoffet og den gigantiske drømmen han aldri realiserte, blir det som tar livet av ham.

Kapitalisme og spekulasjon hos Ibsen

John Gabriel Borkman er Ibsens annet store stykke om kapitalisme, industrireisning og spekulasjon – temaene ble først behandlet i Samfundets støtter fra 1877. Bjørnstjerne Bjørnson hadde berørt samme emne i En fallit (1875). Da Borkman kom i 1896, var det en særlig intens spekulasjonsperiode i Kristiania, og stykket traff dermed direkte inn i samtidens økonomiske klima.

Merk at stykket likevel ikke handler om en faktisk bankkriminalsak. Ibsen berørte liknende saker tidligere – som i teksten «Hattemagerfeiden paa Ringerike» fra 1851 – men John Gabriel Borkman er ikke basert på én bestemt virkelig sak eller person.

Tilblivelse, utgivelse og mottakelse

Arbeidsmanuskriptet sto ferdig 26. august 1896, og renskrivingen ble avsluttet 18. oktober samme år. Boken kom ut 15. desember på Gyldendalske Boghandels Forlag, i et førsteopplag på 12 000 eksemplarer – med 3 000 ekstra grunnet forhåndsbestillinger. Det var det til da største førsteopplaget av noe av Ibsens verker.

Borkman i Ibsens siste periode

John Gabriel Borkman inngår i rekken av samtidsdramaer Ibsen skrev fra 1877 til 1899 – fra Samfundets støtter via Et dukkehjem og Gengangere til Hedda Gabler og de siste symboltunge stykkene. Plasseringen mot slutten av rekken er tydelig: karakterene er færre, handlingen tettere, og symbolikken tyngre.

Vil du se hele rekken, gir oversikten over alle Ibsens skuespill i kronologisk rekkefølge plasseringen i sammenheng med de tidlige verketene og de store samtidsdramaene.

Stykket og Skien

Ingen konkrete lokaliteter i Skien er knyttet til John Gabriel Borkman. Men som del av Ibsens samlede forfatterskap hører stykket naturlig hjemme i Ibsen-byen Skien, der Ibsens liv og røtter i byen fortsatt preger både kulturlivet og severdighetene.

Tips: Vil du lese stykket selv, ligger den kommenterte teksten fritt tilgjengelig i Henrik Ibsens skrifter på ibsen.uio.no – inkludert tilblivelseshistorikk og innledninger.

Kilder og offisielle lenker

• Det virtuelle Ibsensenteret – John Gabriel Borkman – verkbeskrivelse, handling og mottakelse.
• Henrik Ibsens skrifter – bakgrunn og innledning – temaer, tolkninger og historisk kontekst.
• Henrik Ibsens skrifter – tilblivelse – arbeidsmanuskript og renskrift.
• Sceneweb – John Gabriel Borkman – premiere og oppsetninger.
• Nasjonalbiblioteket – Litterært laboratorium – om stykkets temaer og sluttscenen.

Vanlige spørsmål

Er John Gabriel Borkman basert på en virkelig banksjef?

Nei, kildene bekrefter ingen bestemt virkelig person som modell. Stykket kom imidlertid i en periode med intens finansspekulasjon i Kristiania, og Ibsen hadde tidligere berørt liknende saker, som «Hattemagerfeiden paa Ringerike» (1851).

Når hadde John Gabriel Borkman premiere?

Urpremieren var 10. januar 1897 som dobbeltpremiere på Svenska Teatern og Suomalainen Teatteri i Helsinki. Første offentlige fremførelse var en opplesning ved Avenue Theatre i London 14. desember 1896.

Hvor mange akter har stykket?

Stykket har fire akter og var Ibsens nest siste verk, utgitt 15. desember 1896.

Hva betyr «den isende malmhånden» i slutten?

Borkman dør i snølandskapet med en «isende malmhånd» om hjertet. Bildet knytter an til gruvedriften han vokste opp med – malmen han ville frigjøre, lukker seg til slutt om ham selv.

Hvorfor regnes Borkman som et vrengebilde av Nietzsches overmenneske?

Fordi han har overmenneskets selvbilde og misjon – å frigjøre kraftene og skape velferd for tusener – men mangler evnen til å se menneskene han tråkker på. Overfor Ella erkjenner han selv at «magtlysten var så ubetvingelig».

Hva skjer med Erhart?

Erhart avviser alle krav fra foreldrene og Ella om å sone for deres liv, og reiser utenlands med Fanny Wilton og Frida Foldal.

Ser du noe som er feil eller utdatert? Send en kort e-post til info@skien24.org, så blir det sjekket og rettet. Les hvordan Skien24 jobber.