Lille Eyolf: handling, temaer og tilblivelsen bak Ibsens drama fra 1894

Lille Eyolf er et treakters skuespill av Henrik Ibsen, utgitt 11. desember 1894. Det regnes som det andre av hans fire siste dramaer, en gruppe som beveger seg mellom realisme, symbolisme og modernismen. Leseren introduseres her for ekteparet Rita og Alfred Allmers, hvis ekteskap rives fullstendig opp etter at den ni år gamle sønnen Eyolf drukner tidlig i handlingen. Resten av stykket handler om hvordan de to forsøker å leve videre med tapet.

I likhet med Vildanden fra 1884 henter Lille Eyolf stoff fra Ibsens egen oppvekst i Gjerpen. Rottejomfruen – en av stykkets mest omdiskuterte figurer – har trolig et virkelig forbilde fra Ibsens barndom på Venstøp.

Hva handler Lille Eyolf om?

Handlingen kretser rundt ekteparet Rita og Alfred Allmers. Deres ni år gamle sønn Eyolf ble skadet som spedbarn, da han falt fra stellebordet mens foreldrene var opptatt av hverandre. Han går derfor med krykke.

I stykkets åpning annonserer Alfred at han vil vie seg til sønnen i stedet for sitt store bokverk om menneskelig ansvar. Så dukker Rottejomfruen (frøken Varg) opp. Eyolf følger henne ut – og drukner.

Resten av stykket handler om det som kommer etter: skylden, anklagene og forsøket på å leve videre. Halvsøsteren Asta, som er Alfreds nære venn og fortrolige, og hennes frier, ingeniør Borgheim, trekkes inn i opptaket. Mot slutten viser det seg at Asta og Alfred ikke er søsken, som begge har trodd.

Tematikk: begjær, skyld og sorg

Lille Eyolf tematiserer omsorgssvikt, begjær, sjalusi og et sorgarbeid som stadig viser seg umulig å fullføre. Eyolfs skade som baby – forårsaket av foreldrenes begjær – henger sammen med hans død, og stykket tvinger Rita og Alfred til å ta ansvar for en svikt som aldri kan gjøres ugjort.

Ritas sjalusi retter seg ikke bare mot sønnen, som står mellom henne og Alfred, men også mot det nære båndet mellom Alfred og Asta. Ibsens tidlige navn på figurene – Harald og Johanne Borghejm – viser at han arbeidet lenge med å få personene og relasjonene på plass; navnene ble flyttet mellom personene under utarbeidelsen.

Stykket står stilistisk på skjæringspunktet mellom realisme og symbolisme. Rottejomfruen er både en figur og et symbol: Eyolf trekkes etter henne ned mot vannet, og senere møter hun det sorgene paret med sin fortelling om sine egne tap.

Rottejomfruen: en figur med røtter i Skien

Rottejomfruen, frøken Varg, er kanskje stykkets mest karakteristiske figur. I en tidlig personliste var hun tenkt som guttens grandtante, men i det ferdige stykket er hun ikke i slekt med familien.

Ibsen-forskning peker på at figuren trolig er basert på en virkelig kvinne med kallenavnet Rottejomfruen, som Ibsen husket fra barndommen i Skien og på Venstøp – en tante av hans mor. Koblingen regnes som sannsynlig, ikke som fullstendig sikker, men den knytter stykket direkte til de virkelige stedene fra Ibsens barndom i Skien.

At en skikkelse fra telemarksomgivelsene gjenoppdukker i et seneve… k, er ikke tilfeldig. I Ibsen-byen er nettopp slike spor fra barndommen en del av byens identitet, fra Venstøp i Gjerpen til sentrum.

Slik ble Lille Eyolf til

Ibsen nevner i et brev til forlegger Jacob Hegel 18. september 1893 at han planlegger et nytt dramatisk arbeide. Selve skrivearbeidet begynte trolig 14. juni 1894. Første akt var ferdig 10. juli, andre akt 24. juli, og tredje akt 7. august samme år.

Manuskriptet ble sendt til Gyldendal i midten av oktober 1894; telegram og brev 14. oktober bekrefter avsendelsen. Boka utkom 11. desember 1894, med nytt opplag 21. desember og tredje opplag i januar 1895. Førstetrykket fra 1894 er grunntekst i den vitenskapelige utgaven Henrik Ibsens skrifter.

Det bevarte arbeidsmanuskriptet oppbevares i Nasjonalbiblioteket (NBO Ms.4° 1117a og 1117b), og både faksimiler og fulltekst er tilgjengelig gratis på nett.

Hvor passer Lille Eyolf inn i Ibsens forfatterskap?

Lille Eyolf utkom mellom Bygmester Solness (1892) og John Gabriel Borkman (1896). Sammen med Når vi døde vågner (1899) utgjør disse fire de siste dramaene, der Ibsen beveger seg mellom realisme, symbolisme og modernisme.

Samtidig fortsetter Lille Eyolf en linje fra Fruen fra havet (1888): ekteskap som slagmark, og mennesker som må velge mellom frihet og binding. Vil du se hele rekkefølgen, finner du oversikten i alle Ibsens skuespill i kronologisk rekkefølge.

Tips: Vil du lese stykket selv, er hele teksten tilgjengelig gratis gjennom Henrik Ibsens skrifter (HISe) ved Universitetet i Oslo – der finner du også faksimiler av håndskriftet.

Aktuelle sceneoppsetninger av Lille Eyolf i Skien varierer fra sesong til sesong. Sjekk programmet hos Ibsenhuset eller Telemark Museum før du planlegger besøk knyttet til stykket.

Kilder og offisielle lenker

• Henrik Ibsens skrifter – Lille Eyolf, innledning – tilblivelseshistorikk og arbeidsmanuskript
• Henrik Ibsens skrifter – tekstredegjørelse til Lille Eyolf – utgivelsesopplysninger og opplag
• Henrik Ibsens skrifter – manuskript NBO Ms.4° 1117a – faksimiler av arbeidsmanuskriptet
• Store norske leksikon – Henrik Ibsen – biografi og plassering i forfatterskapet
• Scenekunst.no – Store problemer med Lille Eyolf – handlingsreferat og temaanalyse
• Det virtuelle Ibsensenteret – digital fulltekst av alt Ibsen skrev
• Skiensatlas – Henrik Ibsen: familie, oppvekst og minner (Helge Bugge Eriksen)

Vanlige spørsmål

Hvordan dør Eyolf?

Eyolf følger Rottejomfruen ut fra huset og drukner. Døden skjer utenfor scenen, og resten av stykket handler om foreldrenes skyld og sorg.

Er Rottejomfruen basert på en virkelig person?

Trolig. Ibsen-forskning peker på en kvinne med kallenavnet Rottejomfruen som Ibsen husket fra barndommen i Skien og på Venstøp, en tante av hans mor. Koblingen regnes som sannsynlig, men ikke bevist.

Hvorfor går Eyolf med krykke?

Han falt fra stellebordet som spedbarn mens foreldrene var opptatt av hverandre. Skaden er stykkets første eksempel på hvordan foreldrenes begjær rammer barnet.

Er Asta og Alfred søsken?

Gjennom mesteparten av stykket fremstår Asta som Alfreds halvsøster, men mot slutten viser det seg at de ikke er i slekt.

Når ble Lille Eyolf utgitt?

Stykket utkom 11. desember 1894. Nytt opplag kom allerede 21. desember, og tredje opplag i januar 1895.

Hvor kan jeg lese Lille Eyolf?

Hele teksten ligger gratis i Henrik Ibsens skrifter (HISe) på ibsen.uio.no, der du også finner faksimiler av det bevarte arbeidsmanuskriptet.

Ser du noe som er feil eller utdatert? Send en kort e-post til info@skien24.org, så blir det sjekket og rettet. Les hvordan Skien24 jobber.