Bygmester Solness: handling, symbolikk og Ibsens tårn

Halvard Solness er en selvlært arkitekt som har bygget seg opp etter at hustruens barndomshjem brant ned. Ti år tidligere kysset han den unge Hilde Wangel ved en kranse-seremoni på et kirketårn han hadde bygde, og lovet henne «et kongerike». Når hun møter opp igjen, egger hun ham til å klatre i tårnet på hans nye hus – et løfte han må innfri, til enhver pris. Sammen med Lille Eyolf, John Gabriel Borkman og Når vi døde vågner regnes stykket til Ibsens fire siste skuespill, skrevet etter at han flyttet tilbake til Norge i 1891.

Ibsen skrev på norsk, men ga stykket ut i både Kristiania og København i desember 1892. Det er ett av de stykkene der realisme, symbolisme og modernisme går over i hverandre, og det har ofte blitt lest som et selvoppgjør med Ibsens eget forfatterskap.

Hva handler Bygmester Solness om?

Halvard Solness er en selvlært arkitekt som har nådd toppen av sitt yrke. Han har bygget kirker og nå bygger hjem for mennesker – «hjem for mennesker», som det heter i stykket. Men suksessen har en mørk bakside: hustruen Alines barndomshjem brant ned, og avbrandet preger hele familien.

Inn i dette kommer frøken Hilde Wangel, en ung kvinne Solness møtte ti år tidligere, da han var med på kranse-seremonien på et kirketårn han hadde bygde. Da kysset han henne og lovet henne «et kongerike». Hilde krever nå at løftet innfris.

I stykkets avgjørende scene klatrer Solness i tårnet på sitt eget nye hus, med kransefestet i handen. Nederfor står Hilde og de andre og ser på. Han når toppen, men faller ned og blir drept. Med sine siste ord insisterer han på at «harpen er i live» – en replikk som er blitt stående som et av stykkets mest omdiskuterte elementer.

Personene i stykket

Bygmester Solness har et lite persongalleri, med tre hovedpersoner og fire biroller:

Hvem er Hilde Wangel, og hva er «kongeriket»?

Hilde Wangel er en ung kvinne som møtte Solness da hun var barn, og som nå vender tilbake og krever innfrielsen av et gammelt løfte. Hun er typen ung kvinne som går igjen i flere av Ibsens sene stykker – direkte og uhemmet i sine krav.

«Kongeriket» Solness lovet henne, er ikke et fysisk rike, men noe mer abstrakt – en slags fred, lykke og oppfyllelse som Solness ikke selv har klart å nå. At Hilde insisterer på innfrielse, driver Solness framover mot det avgjørende valget i tårnet.

Du kan lese mer om Ibsens kvinneskikkelser i Hedda Gabler og Et dukkehjem.

Hva symboliserer tårnet og kransen?

Tårnet er stykkets tydeligste symbol. Solness har bygget kirker tidligere i livet, og kirketårnet fra ti år tilbake var en kunst han mestret. Nå skal han klatre i tårnet på sitt eget, nybygde hus – et hjem, ikke en kirke. At han faller, kan leses som at kunstnerens makt ikke var like stor på hjemmets domene som på kirkens.

Kransen er også sentral – Solness bærer kransefestet med seg opp i tårnet, slik han gjorde ved kranse-seremonien ti år tidligere. Det er som om han gjentar den gamle triumfen, men nå med døden som utfall.

Merk at dette er tolkninger, ikke fakta som er bekreftet i kildene. Kildene bekrefter handlingen, men ikke symboltolkninger – så tolk tårnet, kransen og «kongeriket» med dette i bakhodet, og gjerne sammen med andre lesere eller i en tekstutgave med innledning og kommentarer.

Er Bygmester Solness basert på Ibsens eget liv?

Stykket har ofte blitt lest som et selvoppgjør: Solness er en gammel kunstner som frykter de unge, og som tyr til overnaturlige «hjelpere» for å holde seg på toppen. Mange har sett likheter med Ibsen selv.

Det eneste kjente forarbeidet er et dikt, «De sad der, de to –», datert 16. mars 1892, der et pars hus brenner ned. Motivet kommer igjen som et sentralt motiv i stykket, med Solness’ og Alines tap av barndomshjemmet. Stykkets handling er ikke lagt til Skien. Vil du vite mer om forfatteren bak, kan du lese om Ibsens liv og røtter i Skien og om stedene fra barndommen i Ibsens Skien. Ibsen bodde sine første 15 år i Skien og besøkte aldri fødebyen igjen før sin død i 1906.

Da Bygmester Solness hadde premiere

Første offentlige fremføring var en opplesning på norsk på Theatre Royal, Haymarket i London 7. desember 1892, med fire tilskuere. Det var forlegger William Heinemann som arrangerte det, av copyright-grunner, etter at han 6. desember hadde gitt ut et mini-opplag på 12 eksemplarer i London.

Urpremieren fant sted på Lessing-Theater i Berlin 19. januar 1893, med Emanuel Reicher som Halvard Solness og Marie Reisenhofer som Hilde Wangel. Dagen etter, 20. januar 1893, fulgte norgespremieren på Trondhjems Theater – direktør Petersen visste ikke om Berlin-premieren, og avisen annonverte at Trondhjems Theater var «den første Scene i Verden». Det var den ikke.

Hvordan ble stykket mottatt?

Mottakelsen i 1892 var blandet, men alt i alt mer positiv enn for de forutgående stykkene. Stykket ga også Ibsen gode inntekter – honoraret for første opplag ble utbetalt av forlaget, ifølge Ibsen-senterets fremføringshistorikk.

Hvor kan du lese Bygmester Solness gratis på nett?

Fullteksten av skuespillet ligger fritt tilgjengelig som PDF fra den offisielle digitale utgaven av Henrik Ibsens skrifter. Det virtuelle Ibsensenteret hos Universitetet i Oslo har også en side om verket med handling og bakgrunn.

Du kan også finne teksten på biblioteket – se Skien bibliotek for åpningstider og filialer, eller besøk Ibsenhuset i sentrum av Skien for en Ibsen-opplevelse i kulturhuset ved brygga.

Se også oversikten over alle Ibsens skuespill i kronologisk rekkefølge for plasseringen av Bygmester Solness i forfatterskapet.

Kilder og offisielle lenker

• Det virtuelle Ibsensenteret – Bygmester Solness – handling, utgivelse og mottakelse
• Henrik Ibsens skrifter – fulltekst (PDF) – hele skuespillet i trykt utgave fra 1892
• Henrik Ibsens skrifter – manuskriptbeskrivelse – dateringer fra arbeidsmanuskriptet
• Henrik Ibsens skrifter – fremføringshistorikk – premiere og opplesninger
• Henrik Ibsens skrifter – tekst og redaksjon – diktet «De sad der, de to –» som forarbeid
• Store norske leksikon – Henrik Ibsen – plassering i Ibsens siste fase
• Ibsenbyen Skien – tidslinje – Ibsens tilknytning til fødebyen

Vanlige spørsmål

Hva handler Bygmester Solness om?

Om byggmester Halvard Solness som besøkes av den unge Hilde Wangel. Hun egger ham til å klatre i tårnet på hans nye hus, og han faller ned og blir drept.

Når ble Bygmester Solness utgitt?

Stykket ble utgitt på Gyldendalske Boghandels Forlag i Kristiania 12. desember og i København 14. desember 1892, i et opplag på 10 000 eksemplarer.

Hvor hadde stykket premiere?

Urpremieren fant sted på Lessing-Theater i Berlin 19. januar 1893. Norgespremieren var på Trondhjems Theater dagen etter, 20. januar 1893.

Hvem er Hilde Wangel?

En ung kvinne som Solness kysset og lovet «et kongerike» ti år tidligere, ved en kranse-seremoni på et kirketårn han bygde. I stykket vender hun tilbake og krever at løftet innfris.

Hva sier Solness til slutt?

Med sine siste ord insisterer han på at «harpen er i live» – en replikk som ofte tolkes i sammenheng med vikingeriet.

Er Bygmester Solness lagt til Skien?

Nei, stykkets handling er ikke lagt til Skien. Men det inngår i Ibsens forfatterskap, og han bodde sine første 15 år i fødebyen.

Hvor kan jeg lese Bygmester Solness gratis på nett?

Fullteksten ligger som PDF hos Henrik Ibsens skrifter (ibsen.uio.no), og Det virtuelle Ibsensenteret har en side om verket med handling og bakgrunn.

Ser du noe som er feil eller utdatert? Send en kort e-post til info@skien24.org, så blir det sjekket og rettet. Les hvordan Skien24 jobber.