Hedda Gabler: handling, personer og tolkninger

Henrik Ibsen skrev stykket sommeren og høsten 1890, og det hører til hans senere, psykologiske dramaer. Handlingen følger generaldatteren Hedda, som vender hjem fra bryllupsreise til en tilværelse hun ikke ønsker seg – og som ender med at hun tar sitt eget liv med farens pistol. Siden går gjennom handlingen akt for akt, presenterer personene og ser på de mest sentrale tolkningene av hovedfiguren. Hos Det virtuelle Ibsensenteret er detaljene omkring verket grundig dokumentert.

Hvorfor heter stykket Hedda Gabler og ikke Hedda Tesman?

I et brev 4. desember 1890 til den franske oversetteren Moritz Prozor forklarte Ibsen tittelvalget: Hedda skal «mere opfattes som sin faders datter end som sin mands hustru». Etternavnet Gabler peker tilbake på generalen og det livet Hedda egentlig tilhører – ikke ekteskapet med Jørgen Tesman.

Interessant nok var tittelen opprinnelig bare «Hedda». I arbeidsmanuskriptet fra sommeren 1890 het pikenavnet en periode «Rømer» før det ble rettet til Gabler, og fornavnene Axel og Holger ble sent i prosessen endret til Jørgen og Ejlert. Etternavnet i tittelen kom altså til på et relativt sent tidspunkt.

Personene i stykket

Handlingen akt for akt

Første akt: hjemkomsten

Hedda og Jørgen Tesman kommer hjem til Kristiania etter et halvt års bryllupsreise. Det hele spiller seg ut i løpet av knappe to dager. Tesman venter på et professorat, og pengene til den nye villaen er i praksis lånt. Hedda, som er vant til generalstand, avslører raskt hvor lite hun bryr seg om ektemannens kunnskapsliv.

Andre akt: manuskriptet og festen

Ejlert Løvborg kommer til byen med manuskriptet til en ny bok – det eneste fysiske eksemplaret – skrevet sammen med Thea Elvsted. Hedda, som kjenner Løvborg fra tidligere, egger ham til å drikke seg full på herrefest hos assessor Brack. Der mister han manuskriptet, som Thea og Løvborg omtaler som deres «barn».

Tredje akt: brenning og pistol

Tesman finner det tapte manuskriptet og gir det til Hedda. Hun brenner det i hemmelighet – motivert av sjalusi på forholdet mellom Løvborg og Thea, og av et ønske om kontroll, ikke for å skade ektemannen, slik det av og til hevdes. Samtidig gir hun Løvborg en av general Gablers pistoler, med ønsket om at han skal ta sitt liv «i skjønnhet».

Fjerde akt: vådeskuddet og avgjørelsen

Løvborg dør – men ikke som Hedda hadde forestilt seg. Ifølge Bracks fremstilling ble han drept ved et vådeskudd i et horehus. Brack kjenner igjen pistolen som Heddas og bruker dette til å presse henne til å bli hans elskerinne. Hedda forstår at hun ikke slipper unna ham, og tar sitt eget liv med den andre av generalens pistoler.

Skriveprosessen og utgivelsen

Arbeidsmanuskriptet (NBO Ms.8° 808) ble utformet i juli–september 1890. Ibsen la fra seg det første utkastet 6. september og begynte på nytt. Trykkmanuskriptet ble renskrevet i oktober og november, med første akt ferdig 22. oktober, og hele stykket var ferdig renskrevet 16. november 1890. Manus ble sendt samlet til forlaget 18. november, og boken kom ut om lag en måned senere.

Hvordan ble stykket mottatt i 1890?

Mottakelsen var nesten utelukkende negativ. Kritikerne fant bare et psykologisk portrett av en «gåtefull» og «uforståelig» kvinneskikkelse. Alfred Sinding-Larsen i Morgenbladet kalte Hedda «et af Digteren selv frembragt Uhyre i Kvindeskikkelse». I dag regnes stykket derimot som en klassiker, og tittelfiguren er en av verdensdramatikkens mest omdiskuterte roller.

Tolkninger av Hedda

Hedda kalles ofte det kvinnelige motstykket til Hamlet, og tolkningene av henne har vært svært kontroversielle. Hun er blitt fremstilt som idealistisk heltinne, offer for sin samtid, prototypisk feminist og manipulerende skurk. Dette er ifølge enkelte kilder ikke et spørsmål som har noe «riktig» svar – det er nettopp tvetydigheten som har holdt stykket levende på scener verden over i over 130 år.

Noen lesere ser Hedda som et offer for et trangt borgerlig kvinneliv der ekteskap med Tesman er det eneste tilgjengelige alternativet. Andre legger vekt på handlingene hennes: brenningen av manuskriptet og gaven av pistolen er aktiv og ødeleggende. At Ibsen selv mente hun skulle forstås «som sin faders datter», åpner for en tredje lesning: generalens datter, med generalens våpen og stand, fanget i en verden hun foraktet.

Misforståelser det er verdt å rette opp

En vanlig feillesing er at Hedda brenner manuskriptet for å skade ektemannen. Kildene fremstiller handlingen som motivert av sjalusi på forholdet mellom Løvborg og Thea, og et ønske om kontroll. Det er heller ikke riktig at Løvborg begår selvmord slik Hedda hadde planlagt – han dør ved et vådeskudd på et horehus, ifølge Bracks fremstilling. Og manuskriptet er ikke borte for godt i stykkets univers: Tesman og Thea setter seg etter Løvborgs død sammen med å rekonstruere teksten ut fra Theas notater.

Hedda Gabler og Ibsen-byen

Hedda Gabler ble til lenge etter at Ibsen hadde forlatt Skien, men stykket inngår i den samlingen av verker som gjør ham til byens store litterære navn. Vil du se Ibsens spor i byen, er stedene fra Ibsens barndom i Skien et naturlig sted å starte, og Venstøp og Ibsenmuseet i Gjerpen viser barndomshjemmet der han vokste opp. For en oversikt over hele forfatterskapet, se alle Ibsens skuespill i kronologisk rekkefølge – og for sammenligninger med de andre store kvinneskikkelsene, artikkelen om Et dukkehjem og Nora.

Tips: Skal du lese stykket, finnes fri fulltekst i Henrik Ibsens skrifter på ibsen.uio.no, med tekstgrunnlag fra førsteutgaven fra 1890. Nationaltheatret har dessuten studiemateriell som egner seg til skolebruk.

Hedda Gabler og Rising i Gjerpen

Tante Juliane Tesman har et forbilde fra Ibsens nærmeste familie i Skien. I de tidlige utkastene het hun Mariane Rising, etter Ibsens tante og gudmor Mariane Paus, som vokste opp på gården Rising i Gjerpen. Ibsen endret navnet til Juliane Tesman, men gårdsnavnet dukket opp igjen i ny form: fru Elvsteds pikenavn er Rysing. Det skriver Wikipedia om Mariane Paus.

Kilder og offisielle lenker

• Det virtuelle Ibsensenteret – Hedda Gabler (1890) – om utgivelsen, tittelvalget, handlingen og mottakelsen
• Henrik Ibsens skrifter – fulltekst av Hedda Gabler – digital utgave med tekstgrunnlag fra 1890
• Henrik Ibsens skrifter – manuskriptbeskrivelse – detaljer om arbeids- og trykkmanuskriptet
• Henrik Ibsens skrifter – tilblivelsen av Hedda Gabler – om arbeidsmanuskriptet og navneendringene
• Nationaltheatret – studiemateriell Hedda Gabler – undervisningsmateriell for skoler
• Wikipedia (norsk) – Hedda Gabler – supplement om handling og tolkninger
• Wikipedia – Mariane Paus

Vanlige spørsmål

Hvem skrev Hedda Gabler, og når kom den ut?

Henrik Ibsen skrev stykket sommeren og høsten 1890. Det ble utgitt 16. desember 1890 hos Gyldendalske Boghandel i København og Kristiania, i et opplag på 10 000 eksemplarer.

Hvorfor heter stykket Hedda Gabler og ikke Hedda Tesman?

Ibsen forklarte i et brev i desember 1890 at Hedda skal «mere opfattes som sin faders datter end som sin mands hustru». Etternavnet Gabler peker på generalen, ikke på ekteskapet med Tesman.

Hva skjer med Ejlert Løvborgs manuskript?

Løvborg mister det på et herrefest, Tesman finner det og gir det til Hedda, som brenner det i hemmelighet. Etter Løvborgs død prøver Tesman og Thea å rekonstruere manuskriptet ut fra Theas notater.

Begår Løvborg selvmord med pistolen fra Hedda?

Nei. Ifølge Bracks fremstilling dør Løvborg ved et vådeskudd i et horehus. Hedda hadde håpet han skulle ta sitt eget liv «i skjønnhet», men det skjedde ikke som hun ville.

Hvorfor skyter Hedda seg til slutt?

Brack kjenner igjen pistolen hun ga Løvborg, og bruker dette til å presse henne til å bli hans elskerinne. Når Hedda forstår at hun ikke slipper unna ham, tar hun sitt eget liv med den andre av farens pistoler.

Hvor gammel er Hedda Gabler?

Hun er i slutten av tyveårene, datter av den avdøde general Gabler, som ikke etterlot henne noen formue. Hun er gravid, men har ikke innrømmet det overfor omgivelsene.

Ser du noe som er feil eller utdatert? Send en kort e-post til info@skien24.org, så blir det sjekket og rettet. Les hvordan Skien24 jobber.