Når vi døde vågner: Ibsens siste skuespill

Med «Når vi døde vågner» avsluttet Ibsen forfatterskapet sitt på en særegen måte: undertittelen «En dramatisk epilog i tre akt» fikk han selv til å presisere ikke betydde at han sluttet å skrive, men at stykket rundet av rekken av dramaer som begynner med Et dukkehjem. I sentrum står det anspente møtet mellom den aldrende billedhuggeren Arnold Rubek og den kvinnen som en gang var modellen og musen hans – et møte som åpner for stykkets spørsmål om hva kunstneriet har kostet av liv.

Hva handler «Når vi døde vågner» om?

Stykket kretser rundt Arnold Rubek, en feiret billedkunstner som i sin ungdom skapte skulpturen «Oppstandelsens dag» med Irene som modell. Irene forlot ham da hun innså at han bare så henne som modell, ikke som menneske. Etter det har Rubeks skaperkraft svekket seg, og møtet mellom de to blir et oppgjør med alt de ofret for kunsten – og med det livet de aldri levde.

«Når vi døde vågner» er det eneste av Ibsens dramaer som har en kunstner som hovedperson, og temaet er nettopp spenningen mellom kunst og liv. Sammen med Bygmester Solness, Lille Eyolf og John Gabriel Borkman regnes stykket som et av Ibsens siste selvoppgjør, med trekk fra både realisme, symbolisme og modernisme. Du kan lese mer om de andre i den kronologiske oversikten over alle Ibsens skuespill.

Hvorfor kalles stykket en «epilog»?

Da boka kom ut, tolket avisene «epilog» som et avskjedsdikt – Politiken mente Ibsen kunngjorde at han sluttet å skrive. Ibsen tilbakeviste dette i et intervju i Verdens Gang 12. desember 1899: «epilog» gjaldt bare rekken av dramatiske arbeider som begynner med Et dukkehjem, ikke at han hadde tenkt å legge pennen bort.

Stykket ble heller ikke planlagt som et avskjedsverk lenge i forveien. Arbeidet ble forsinket av Ibsens 70-årsfeiringer våren 1898, med fester i Kristiania, København og Stockholm. Planleggingen var trolig påbegynt allerede i 1897 – i et brev til Georg Brandes 3. juni 1897 – men de første nedtegnelsene er datert 20. februar 1899. Første akt var ferdig sist i juli 1899, og det ferdige manuskriptet ble sendt forlaget 21. november 1899.

Fra «Oppstandelsens dag» til endelig tittel

Det første utkastet bar tittelen «Oppstandelsens dag» – samme navn som Rubeks skulptur i stykket. Under arbeidet endret Ibsen tittelen til «Når de døde vågner», før den endelige formen ble «Når vi døde vågner», med «vi» i stedet for «de». Endringen trekker leseren inn i stykkets tema: det handler ikke om noen andre, men om oss.

Utgivelse og urpremiere

Boka utkom 22. desember 1899 på Gyldendalske Boghandels Forlag, samtidig i København, Kristiania, Stockholm og Berlin. Forhåndsbestillingene var så store at førsteopplaget på 12 000 og andreopplaget på 2 000 – til sammen 14 000 eksemplarer – ble sluppet på én gang.

Urpremieren fant sted 26. januar 1900 på Königliches Hoftheater i Stuttgart, med August Ellmenreich som Rubek, Lucie Lissl som Irene, Egmont Richter som Ulfhejm og Olga Doppler som Maja.

Ibsens siste år

15. mars 1900, bare noen uker etter premieren, ble Ibsen rammet av det første av en serie slagtilfeller. Sykdommen ga etter hvert lammelser og afasi, og han skrev aldri flere skuespill. Ibsen døde 23. mai 1906 i Kristiania og ble gravlagt 1. juni på æreslunden på Vår Frelsers gravlund, på norsk stats regning.

Ibsen og Skien – røttene til det hele

Henrik Ibsen ble født 20. mars 1828 i Stockmanngården i Skien, der faren drev butikk rett over gaten for byens kirke. Familien flyttet senere til Altenburggården, og i 1835 til gården Venstøp utenfor Skien, der Ibsen tilbrakte barndommen. Han forlot Norge i 1864 og bodde i utlandet i 27 år, før han flyttet tilbake til Kristiania i 1891 – dermed ble «Når vi døde vågner», som alle de fire siste skuespillene, skrevet på norsk grunn.

Skien har markert sin mest kjente sønn med flere minnesmerker. Minnesmerket i byen ble reist i 1903 etter modell av Jo Visdal, og i Oslo står Stephan Sindings bronsestatue fra 1899 foran Nationaltheatret. Vil du gå i sporene fra barndommen, finner du stedene samlet i oversikten over Ibsens Skien – stedene du kan besøke i dag.

Hvor kan du oppleve Ibsen i dag?

For en dypere innføring i livet og verket, se presentasjonen av Henrik Ibsen – livet, verkene og røttene i Skien, og se også oversikten over Ibsen-byen Skien.

I Oslo kan du besøke Henrik Ibsens leilighet i Arbins gate 1, Ibsens hjem fra 1895 til 1906, der de to siste skuespillene ble skrevet. Leiligheten kan ikke besøkes på egen hånd, men det holdes omvisning hver hele time, på norsk eller engelsk, med ca. 30 minutters varighet.

Åpningstider og priser for Ibsen Museum & Teater i Oslo kan endres; sjekk ibsenmt.no før besøket. Gruppeomvisninger forhåndsbestilles på tlf. 40 02 36 30.

Kilder og offisielle lenker

• Det virtuelle Ibsensenteret (UiO) – informasjon om stykkets tilblivelse, titler og utgivelse
• Henrik Ibsens skrifter (ibsen.uio.no) – fremføringshistorikk og urpremiere
• Store norske leksikon – Henrik Ibsen – biografiske opplysninger og Ibsens siste år
• Telemark Museum – Fakta om Henrik Ibsen – barndommen i Skien og utlandsårene
• Ibsen Museum & Teater – praktisk informasjon om omvisning i Ibsens leilighet

Vanlige spørsmål

Hvorfor kalles «Når vi døde vågner» en epilog?

Ibsen brukte «epilog» om at stykket avslutter rekken av dramaer som begynner med Et dukkehjem. Han understreket i Verdens Gang i desember 1899 at det ikke betydde at han sluttet å skrive.

Hvem er Arnold Rubek og Irene?

Rubek er en feiret, aldrende billedhugger som skapte skulpturen «Oppstandelsens dag» med Irene som modell. Hun forlot ham da han bare så henne som modell, og møtet i stykket blir et oppgjør mellom kunst og liv.

Ble «Når vi døde vågner» Ibsens siste stykke?

Ja, i praksis. I mars 1900 ble Ibsen rammet av slagtilfeller som til slutt ga lammelser og afasi, og han skrev aldri flere skuespill før sin død i 1906.

Når og hvor hadde stykket premiere?

Boka utkom 22. desember 1899, og urpremieren fant sted 26. januar 1900 på Königliches Hoftheater i Stuttgart.

Hvordan er stykket knyttet til Skien?

Ibsen ble født i Skien i 1828 og vokste opp på Venstøp utenfor byen. Stykket ble skrevet i Kristiania, men Skien har markert ham med minnesmerket som ble reist i 1903.

Ser du noe som er feil eller utdatert? Send en kort e-post til info@skien24.org, så blir det sjekket og rettet. Les hvordan Skien24 jobber.