Rosmersholm: handling, personer og temaer i Ibsens drama fra 1886

Rosmersholm markerer en mørk og psykologisk ladet periode i Henrik Ibsens forfatterskap, der de store samfunnsdebattene fra tidligere stykker har veket for indre konflikter og skyld. Hos den idealistiske, men handlingsveike tidligere sognepresten Johannes Rosmer og den livshungrende Rebekka West på herregården Rosmersholm spør Ibsen hvor langt mennesker kan frigjøre seg fra fortiden – og hva det koster.

Etter systemskiftet i 1884 forsøker Rosmer å virkeliggjøre sine idealer om å «adle menneskesinnene» – en frigjøring som er noe annet enn vanlig politisk virksomhet. Samtidig hviler fortiden tungt over gården: Rosmers hustru Beate har druknet seg i Møllefossen før stykkets begynnelse.

Hva handler Rosmersholm om?

Handlingen utspiller seg på herregården Rosmersholm, nær en liten fjordby på vestlandskysten, like etter systemskiftet i 1884. Rosmer, som har oppgitt troen, og Rebekka West, som fikk innpass på gården med hjelp fra Rosmers svoger, rektor Kroll, forsøker å bygge et nytt liv sammen på grunnlag av frihet og erkjennelse.

Fortiden lar seg ikke løsripe. Kroll avslører at Rebekkas pleiefar dr. West trolig var hennes biologiske far. Denne incestavsløringen hindrer Rebekka i å ta imot Rosmers frieri. Stykket avsluttes med at Rosmer og Rebekka kaster seg i Møllefossen fra samme sted der Beate druknet seg. Husholdersken madam Helseth avslutter stykket med replikken «Salig fruen tok dem».

Personene i Rosmersholm

Stykket har en liten personkretsen samlet om herregården.

Hva symboliserer de hvite hestene?

De hvite hestene er stykkets mest kjente symbol, og de knyttes i teksten til Rosmersholm og Møllefossen. Tolkere har lest dem på ulike måter, blant annet som uttrykk for fortidens makt over de levende og som et varsel om død. Kildene gir imidlertid ingen endelig forklaring på symbolikken – symbolet står delvis åpent, og det er teksten selv som er utgangspunktet for alle tolkningene. Du kan lese hele stykket i tekstutgaven hos Henrik Ibsens skrifter.

Temaer: skyld, idealisme og frigjøring

I et brev 13. februar 1887 skrev Ibsen at stykket handler om kampen ethvert alvorlig menneske har med seg selv for å bringe sin livsførelse i samklang med sin erkjennelse. Denne kampen er stykkets kjerne: Rosmer erkjenner nye sannheter, men klarer ikke å leve etter dem.

Blant de sentrale temaene er:

• Arven fra fortiden. Rosmersholm bærer en historie og en adelsmoral som gjør at de levende ikke fritt kan handle.
• Skyld og ansvarsfølelse. Erkjennelsen av egen skyld endrer både Rosmer og Rebekka.
• Idealisme uten handlingskraft. Rosmer vil «adle menneskesinnene», men er handlingsveik når ideene møter virkeligheten.
• Kjærlighet og frigjørelse. Friheten fra fortiden kan bare vinnes sammen, og til slutt tar Rosmer og Rebekka det siste steget i fossen.

Rosmersholm og de andre samtidsdramaene

Rosmersholm hører til Ibsens samtidsdramaer fra perioden 1877–1899, sammen med stykker som Et dukkehjem, Gengangere og Vildanden. Det deler med dem samtidsrammen, det innflytelsesrike perspektivet og den psykologiske spenningen mellom fortid og nærvær.

Mottakelse og oppsetninger

Stykket fikk raskt utbredelse i Norden. Førsteoppsetningen i utlandet fant sted på Stora Teatern i Göteborg om lag to måneder etter premieren, og innen utgangen av 1887 var stykket oppført i Sverige, Danmark, Finland og Tyskland. Repertoardatabasen på ibsen.net hadde per oktober 2006 registrert 179 oppsetninger av stykket.

Har Rosmersholm noe med Skien å gjøre?

Handlingen er ikke lagt til Skien – den foregår på en herregård nær en fjordby på vestlandskysten, og kildene gir ingen Skien-spesifikke detaljer rundt stykket. Biografisk forskning har likevel pekt på at Ibsen også i Rosmersholm brukte trekk fra barndomsmiljøet, blant annet embetsmannskulturen som preget hans slekt i Øvre Telemark.

I oversikten over alle Ibsens skuespill står Rosmersholm i rekken etter En folkefiende og Vildanden, og før Fruen fra havet og Hedda Gabler. Vil du lese stykket selv, finner du tekst, manuskripter og bakgrunnsstoff hos Henrik Ibsens skrifter, som drives av Universitetet i Oslo og Nasjonalbiblioteket.

Tips: Vil du lese teksten i fulltekst med kommentarer, er ibsen.uio.no den beste kilden – der finner du også arbeidsmanuskriptene som viser hvordan Ibsen bygget opp stykket.

Kilder og offisielle lenker

• Store norske leksikon – Rosmersholm – grunnleggende informasjon om stykket og handlingen.
• Henrik Ibsens skrifter – Rosmersholm – tekstutgave og manuskripter.
• Henrik Ibsens skrifter – Rosmersholm, innledning og bakgrunn – Ibsens egne notater og brevsitat om stykkets tema.
• Nasjonalbiblioteket – Litterært laboratorium om Rosmersholm – lesning av stykkets slutt og madam Helseths replikk.
• Wikipedia – Rosmersholm – premiereår, oppsetningshistorikk og bakgrunnsforskning.

Vanlige spørsmål

Når hadde Rosmersholm premiere?

Urpremieren fant sted på Den Nationale Scene i Bergen 17. januar 1887, med utgivelse året før, i 1886.

Hvem er Rebekka West i stykket?

Rebekka West er en livshungrende kvinne fra Gamvik i Nord-Norge som fikk innpass på Rosmersholm med hjelp fra rektor Kroll. Kroll avslører senere at hennes pleiefar dr. West trolig var hennes biologiske far.

Hva betyr de hvite hestene i Rosmersholm?

De hvite hestene er stykkets mest kjente symbol, men kildene gir ingen endelig forklaring på dem. Tolkningsforslag omfatter fortidens makt og varsel om død, og utgangspunktet er teksten i Henrik Ibsens skrifter.

Foregår Rosmersholm i Skien?

Nei. Handlingen er lagt til herregården Rosmersholm nær en fjordby på vestlandskysten, kort tid etter systemskiftet i 1884. Biografisk forskning peker likevel på at Ibsen brukte trekk fra barndomsmiljøet også her.

Hvem er Johannes Rosmer?

Rosmer er en tidligere sogneprest som har oppgitt troen. Han er idealistisk og snakker om å «adle menneskesinnene», men er handlingsveik og klarer ikke å leve opp til sine egne erkjennelser.

Hvordan slutter Rosmersholm?

Rosmer og Rebekka kaster seg i Møllefossen fra samme sted der Rosmers hustru Beate druknet seg. Madam Helseth avslutter stykket med replikken «Salig fruen tok dem».

Ser du noe som er feil eller utdatert? Send en kort e-post til info@skien24.org, så blir det sjekket og rettet. Les hvordan Skien24 jobber.