Hopp til innholdet
Skien lørdag 3. oktober · kl. 23:59 · 11° klarvær · Sol opp 07:31 · ned 18:49 Uavhengig guide · ikke Skien kommune

Telemark rundt

Rjukan: solspeilet, Vemork og verdensarven i Tinn

Rjukan byr på solspeil, UNESCO-industriarv og tungtvannshistorie på Vemork – alt under to timers kjøretur fra Skien.

KONTROLLERT · SKIEN24 · KILDER SJEKKET ·03.10.26OKHJ
Illustrasjon: industriby i en trang dal med kraftstasjon og taubane

Kort fortalt

  • Rjukan er en tidligere Norsk Hydro-industriby i Tinn kommune, bygd opp 1908–1920 for produksjon av kunstgjødsel.
  • Rjukan-Notodden industriarv kom på UNESCOs verdensarvliste i 2015 og omfatter 97 objekter, fra kraftstasjoner til arbeiderboliger.
  • Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork forteller om industrihistorien og tungtvannssabotasjonen under krigen.
  • Solspeilet sender sollys ned til torget når byen ligger i skygge fra oktober til mars.
  • Krossobanen var verdens første to-kabels taubane da den åpnet i 1928, og ble bygd for å bringe folk opp i sollyset om vinteren.

At et lite sted i Telemark skulle bli verdenskjent, skyldes i stor grad vannkraften fra Rjukanfossen og satsingen Norsk Hydro gjorde her fra 1908. Det som begynte som fabrikk og arbeiderboliger, står i dag som verdensarv side om side med krigshistorien fra Vemork og hverdagslivet i en by som måtte bygge sin egen sol. Siden går gjennom det som møter deg i Rjukan i dag, og for besøkende fra Skien er dette en av de mest innholdsrike dagsturene i fylket, med flere alternativer under dagsturer fra Skien.

Hvorfor ligger Rjukan på UNESCOs verdensarvliste?

Rjukan-Notodden industriarv ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 2015. Grunngivelsen var at Rjukan er et komplett bevart industrisamfunn som dokumenterer den andre industrielle revolusjonen, da elektrisitet ga grunnlag for en helt ny industri. Verdensarven handler om vannkraft brukt til produksjon av kunstgjødsel.

Historien starter med at Sam Eyde kjøpte Rjukanfossen i 1903. Sammen med Kristian Birkeland, Marcus Wallenberg og den franske banken Paribas etablerte han Norsk Hydro i 1905. Det meste av dagens tettstad ble reist i perioden 1908–1920, med kraftstasjoner, fabrikker, jernbane, arbeiderboliger og skoler som én samlet plan.

Verdensarvområdet dekker 50 km² med en buffersone på 340 km², og omfatter til sammen 97 objekter: kraftstasjoner, kraftlinjer, fabrikkbygninger, arbeiderboliger, skoler, jernbanetraseer, tog og ferger. Vemork fungerer som formidlingssenter for verdensarvstaden.

Hva kan du se på Vemork?

Vemork kraftverk var verdens største da det ble satt i drift i 1911, drevet av elva Måna. Den gamle kraftproduksjonen ble lagt ned i 1971, mens den nyere stasjonen Nye Vemork fortsatt er i drift. I dag huser bygningene Norsk Industriarbeidermuseum, et spesialmuseum for vannkraft og elektrokjemisk industri med over 50 000 besøkende hvert år.

Museet har utstillinger om arbeids- og levekår i 1930-årene og om tungtvannsaksjonen under okkupasjonen. Det er dette stedet de fleste forbinder med Rjukan, og du finner en grundigere gjennomgang av aksjonen og museet på Vemork og Norsk Industriarbeidermuseum.

Åpningstider på Vemork

Museet er åpent hele året, men med lengre åpningstid i sommersesongen: alle dager 10–18 fra slutten av juni til midten av september, og tirsdag–søndag 12–16 resten av året med enkelte unntak for høytidsdager. Sjekk alltid nåværende sesong på museets egne sider før du drar.

Åpningstidene kan endre seg fra sesong til sesong, og stengedager varierer. Verifiser mot nia.no før avreise.

Hva var tungtvannsaksjonen på Vemork?

Under andre verdenskrig produserte Vemork tungtvann for det tyske atomprogrammet. Natt til 28. februar 1943 gjennomførte norske sabotører Operasjon Gunnerside: de gikk fra Rjukan Fjellstue over fjellet, forbi de tyske vaktene, ned i dalen og inn i kraftstasjonen, hvor de sprengte utstyret for tungtvannsproduksjonen. Aksjonen regnes som vellykket, og er blant de mest kjente episode fra okkupasjonen i Telemark.

Du kan gå samme rute i dag. Sabotørsten er en 8 km lang sti fra Rjukan Fjellstue til Vemork kraftstasjon, og guidete turer arrangeres daglig i perioden juni–august. Stien kan gås på egen hånd for den som er vant til fjell; uten guide bør du sette deg godt inn i forholdene først.

Fungerer solspeilet om vinteren?

Rjukan ligger i skygge av Gausta, og på grunn av den øst-vestlige retningen på dalen og høye fjell mot sør får ikke byen direkte sol fra oktober til mars – fem til seks måneder i året. Idéen om et solspeil ble først foreslått av Oscar Kittelsen og Sam Eyde alt i 1923, men ble ikke realisert før Tinn kommune satte det opp i 2013. Anlegget ble forbedret i 2023.

Solspeilet er en heliostat med tre separate speil på 5 × 8 meter, plassert i 900 meters høyde på nordsiden av dalen. Speilene reflekterer sollys ned mot torget ved rådhuset, slik at rjukaninger og besøkende kan få litt vintersol i sentrum. Om speilet er i drift alle dager gjennom vinteren, kan det variere – sjekk Tinn kommunes sider for aktuell driftsstatus hvis sollyset er hovedgrunnen til besøket.

Går Krossobanen fortsatt?

Krossobanen ble åpnet i 1928 som verdens første to-kabels taubane, med 515 meters høydeforskjell mellom nedre og øvre stasjon. Formålet var det samme som solspeilets: å bringe folk opp i sollyset om vinteren. Fra toppen får du utsikt over dalen, og området er utgangspunkt for turer videre mot Gaustatoppen, som reiser seg over byen. Du kan lese mer om banen på sidene om Krossobanen – sjekk alltid aktuell drift, priser og åpningstider mot de offisielle sidene før besøket.

Tips: Kombiner Krossobanen med et vinterbesøk: ta banen opp i dagslys mens dalen ligger i skygge, og besøk Vemork på vei ned. Museet holder åpent også i vintersesongen.

Rjukanbanen og industrihistorien

Tinnosbanen og Rjukanbanen var Norges første elektrifiserte jernbanestrekning med normal sporbredde, åpnet av Kong Haakon VII i 1909 og koblet til det nasjonale jernbanenettet i 1917. Rjukanbanen er fredet og drives i dag som museumsbane av et eget lag. Museumsdriften har begrensede åpningstider, så sjekk hva som går av tog den dagen du er der.

Industrien som skapte byen, er avsluttet. Etter omlegging av Hydros produksjonsmetoder fra 1963 ble det etablert annen industri i byen, ammoniakkproduksjonen ble trappet ned fra 1970, og i 1991 stanset produksjonen av kunstgjødsel på Rjukan. Norsk Hydro har ikke lenger industrivirksomheter på Rjukan eller Notodden, men har beholdt vannkraftanleggene, samlet i Hydro Energi. Såheim kraftverk, ferdig i 1915, ble spesialisert for hydrogenproduksjon.

Tidslinje: fra foss til verdensarv

År Hendelse
1903 Sam Eyde kjøpte Rjukanfossen
1905 Norsk Hydro etablert
1908–1920 Rjukan bygd opp som industrisamfunn
1909 Rjukanbanen åpnet – Norges første elektrifiserte normalsporede jernbane
1911 Vemork kraftverk i drift – verdens største
1928 Krossobanen åpnet – verdens første to-kabels taubane
1943 Tungtvannsaksjonen: Operasjon Gunnerside mot Vemork
1991 Kunstgjødselproduksjonen stanset
2013 Solspeilet åpnet
2015 Rjukan-Notodden industriarv på UNESCOs verdensarvliste

Hvordan kommer du deg til Rjukan fra Skien?

Rjukan ligger i indre Telemark. Det går bussforbindelser i fylket, men rutetider og bytter må sjekkes mot oppdatert ruteopplysning, blant annet via Fartes rutetilbud i Telemark. Med bil følger du hovedveiene innover fylket; bruk et ruteplanleggingsverktøy eller vegvesenets sider for aktuell kjøretid og eventuelle veiarbeid.

Kombinerer du turen med mer av regionen, er Notodden med sin del av verdensarven et naturlig stopp på veien. Eller se alle mulighetene i oversikten over Telemark rundt.

Hva med byen i dag?

Rjukan er ikke en forlatt museumsby. Tettstaden har rundt 3 000 innbyggere, mot om lag 10 000 da utbyggingen sto ferdig rundt 1920. Fraflyttingen har vært omfattende, men verdensarvstatusen har hatt betydning for byen og turismen har hatt betydelig vekst. Rjukan sykehus ble nedlagt i 2015 og drives videre som en avgrenset poliklinisk avdeling av Sykehuset Telemark.

Slik legger du opp dagturen

  1. Start på Vemork. Parker ved kraftstasjonen og start med utstillingene om industrihistorien og tungtvannsaksjonen. Sett av minst to timer.
  2. Gå Sabotørsten om vær og sesong tillater. Stien er 8 km mellom Rjukan Fjellstue og Vemork, og følger sabotørenes rute. Guidede turer går daglig juni–august.
  3. Ta Krossobanen opp i solen. Om vinteren får du dagslys på toppen mens dalen ligger i skygge – sjekk at banen er i drift den dagen du er der.
  4. Se på sentrum. Gå gjennom den bevarte bygningsmassen fra Hydrotiden, og stå ved torget der solspeilet sender lyset ned.

Tips: Er du ute i høysesongen og vil ha ro på vei, vær ute tidlig på formiddagen – museet har over 50 000 besøkende i året, og mest traffikk i sommermånedene.

Er du ute etter mer fjell etter Rjukan, er Gaustabanen inn i Gaustatoppen en grei kombinasjon i samme område. Ellers ligger oversikten over opplevelser i Skien og omegn klart når du er hjemme igjen.

Kilder og offisielle lenker

Vanlige spørsmål

Hvordan kommer jeg meg til Rjukan fra Skien?

Rjukan ligger i indre Telemark, omtrent halvannen til to timer med bil fra Skien avhengig av rute. Det finnes bussforbindelser i fylket, men sjekk oppdaterte rutetider hos Farte før du drar.

Hvorfor er Rjukan på UNESCO-listen?

Rjukan-Notodden industriarv ble verdensarv i 2015 fordi området er et komplett bevart industrisamfunn som dokumenterer den andre industrielle revolusjonen, da elektrisitet ga grunnlag for ny industri.

Hvor lenge er Rjukan uten sol om vinteren?

Fra oktober til mars, fem til seks måneder, ligger byen i skygge på grunn av den øst-vestlige retningen på dalen og høye fjell mot sør. Solspeilet kompenserer ved å sende sollys ned til torget.

Går Krossobanen fortsatt?

Krossobanen åpnet i 1928 som verdens første to-kabels taubane, med 515 meters høydeforskjell. Sjekk aktuell drift, priser og åpningstider mot de offisielle sidene før besøket.

Kan man gå Sabotørsten uten guide?

Ja, stien på 8 km mellom Rjukan Fjellstue og Vemork kan gås på egen hånd for den som er vant til fjell. Guidede turer arrangeres daglig juni–august.

Fungerer solspeilet hele vinteren?

Solspeilet reflekterer sollys ned til torget når sola skinner på speilene. Driftsavbrudd kan forekomme, og aktuell status bør sjekkes mot Tinn kommune hvis sollyset er hovedgrunnen til besøket.

Ser du noe som er feil eller utdatert? Send en kort e-post til info@skien24.org, så blir det sjekket og rettet. Les hvordan Skien24 jobber.

Illustrert portrett av Ole Kristian Hansen Johansen

Skrevet og kontrollert av

Ole Kristian Hansen Johansen

Skriver og vedlikeholder guidene på Skien24 om Ibsen-byen, Telemarkskanalen, Grenland og hverdagen i Skien – med kildene oppført og dato for siste kontroll på hver side.

Mer fra Telemark rundt

Alle guider i Telemark rundt