Beltestakk: Øst-Telemarks kvinnebunad og det broderte beltet

Beltestakken hører til i bygdene Hjartdal, Notodden (Heddal), Sauherad og Bø – i dag Midt-Telemark kommune. Drakten bygger på folkedrakt brukt fra rundt 1850 til ca. 1900, og da den ble tatt opp igjen som bunad rundt 1960, vant den raskt gehør. På denne siden kan du lese mer om hvordan beltestakken ser ut, hva som skiller den fra andre telemarksbunader, og hvorfor beltet fortsatt er draktens kjennemerke.

Hvorfor heter den beltestakk?

Navnet er rett og slett beskrivende: stakken bæres med et bredt belte. Beltet er vevd i brikkevev, en teknikk kjent helt tilbake til vikinggravene. Men det er bare i Øst-Telemark teknikken har hatt så sterk posisjon i folkedrakt og bunad. Beltet er noe av det mest særmerkte ved drakten, og det skiller beltestakken fra andre norske bunader.

Hvordan ser drakten ut?

Stakken sys i sort ullklede med påsydd liv – «uplut» – og er svært vid nederst. I en av sidesømmene er det ofte en skjult lomme. Til stakken brukes sort trøye med en sølvspenne i filigransteknikk, sort bunadskjorte ofte med brodert kvale og mansjetter, sorte strømper og sorte «dufsesko» eller snøre- og knappestøvler.

Forkleet er i sort ensfarget ullsateng, pyntet med bånd nederst – silkebånd, fløyelsbånd eller agramaner – eller håndbroderte bånd. Beltestakken er en videreføring av den eldre rødtrøyekleda, med trekk fra datidens mote: mørkere farger, vide skjørt, markert midje og vide ermer.

Hvordan festes beltet?

Beltet surres flere ganger rundt livet. Tafset – renningen – i enden av beltet deles i to, og stappes under beltet både i over- og underkant. Lengden på beltet tilpasses midjemålet, mens bredden tilpasses høyden til den som bærer drakten. Forklebåndene skal henge ned midt foran.

Beltestakk og Øst-Telemarksbunad – er det det samme?

Nei. Øst-Telemarksbunaden med rød trøye har et belte som ligner, men det er smalere, kortere og festes på en annen måte. De to draktene forveksles ofte, men er hver sin bunadstradisjon. Oversikt over forskjellene finner du i artikkelen om Telemarksbunader: beltestakk, raudtrøye og de andre variantene.

Er alle beltestakker like?

Nei, mangfoldet er stort. Det finnes mange uavhengige produsenter og varianter, og dagens liv sys ofte bredere enn de tradisjonelle små «staup»-livene. Varianten som vokste fram på 1970- og 80-tallet, med preg av rosa, lilla og mørke farger, brede belter og naturalistisk blomsterbroderi, produseres fortsatt som egen variant. Kari-Anne Pedersen skrev i 1998 en avhandling, utgitt som bok, om forskjellen mellom tradisjonell og nysydd beltestakk.

Lokalt brukes også betegnelsen «Bø-stakk» om beltestakken.

Hvor kan du se og oppleve beltestakk-tradisjonen?

Beltestakken hører hjemme i Øst-Telemark, et stykke unna Skien – regn med rundt halvanneds times kjøretur eller litt mer, avhengig av mål. Flere tusen gamle draktdeler fra Midt- og Øst-Telemark finnes på museer og i private hjem, bevart helt tilbake til 1700-tallet. Kombinerer du en dagstur til Bø med Bø Sommarland eller en tur til Heddal stavkirke i Notodden, er du midt i beltestakkens hjemtrakter. Flere ideer finner du i Dagsturer fra Skien: de beste stedene i Telemark.

Kan du kjøpe beltestakk i dag?

Ja. Det finnes flere produsenter av bunadsøm, og én av dem er Bunadsøm, som syr beltestakk i samsvar med gammelt draktmateriale fra perioden 1850–1910. Da du skal velge variant, er det verdt å tenke over om du vil ha en tradisjonstro drakt eller en av de nyere variantene.

Tips: Beltet er hele karakteren til drakten. Før du bestiller, sjekk at beltebredde og -lengde blir tilpasset ditt midjemål og din høyde – det er ikke standard mål.

Tidslinje: fra folkedrakt til bunad

Kilder og offisielle lenker

• Beltestakk – Store norske leksikon – hovedkilde for historikk, draktbeskrivelse og belteteknikk
• Beltestakk – Wikipedia – detaljer om draktens deler og sko/tilbehør
• Bunadsøm – Øst-Telemark – produsent som syr beltestakk etter gammelt materiale
• Telemarksbunader – Store norske leksikon – oversikt over bunadstradisjonene i Telemark
• Stakk og liv fra Øst-Telemark – Store norske leksikon – draktskikken som avløste beltestakken omkring 1900

Vanlige spørsmål

Hva er en beltestakk og hvor kommer den fra?

Beltestakk er en kvinnebunad fra Øst-Telemark – Hjartdal, Notodden, Sauherad og Bø – med et bredt brikkevevd belte som har gitt navnet. Drakten var i bruk som folkedrakt ca. 1850–1900 og ble gjenopptatt som bunad rundt 1960.

Hvorfor heter beltestakken beltestakk?

Etter det brede brikkevevde beltet som surres flere ganger rundt livet. Beltet er på ca. 2,5 meter og vanligvis 10–15 cm bredt, og er noe av det mest særmerkte ved drakten.

Hvordan fester man beltet på en beltestakk?

Beltet surres flere ganger rundt livet. Tafset i enden deles i to og stappes under beltet både i over- og underkant. Lengden tilpasses midjemålet, bredden tilpasses høyden til bæreren.

Er beltestakk og Bø-stakk det samme?

Ja, lokalt brukes betegnelsen Bø-stakk om beltestakken. Bø er ett av kjerneområdene, sammen med Hjartdal, Notodden og Sauherad.

Kan man kjøpe beltestakk i dag?

Ja, det finnes flere produsenter. Bunadsøm er en av dem, og syr beltestakk i samsvar med gammelt draktmateriale fra perioden 1850–1910. Det finnes også en egen variant med preg av 1970- og 80-tallets farger og blomsterbroderi.

Hvor gamle er beltetradisjonen med brikkevev?

Brikkevev er kjent fra vikinggraver, men det er bare i Øst-Telemark teknikken har hatt så sterk posisjon i folkedrakt og bunad som i beltestakkens belte.

Ser du noe som er feil eller utdatert? Send en kort e-post til info@skien24.org, så blir det sjekket og rettet. Les hvordan Skien24 jobber.