Telemarksbunader: beltestakk, raudtrøye og forskjellen på øst og vest

Telemarksbunad er ikke én bunad, men en hel familie av drakter med ulik historie. Grovt delt skiller tradisjonen mellom Øst-Telemark, Vest-Telemark og Tinn, mens Nedre Telemark har en egen draktskikk med uklare grenser mot både øst og vest. Spørsmålet om hva som er «ekte» tradisjon og hva som er rekonstruksjon, er selve kjernen i telemarksbunadenes historie.

Av omtrent 450 ulike bunader i Norge regnes telemarksbunadene blant de mest populære. Rundt 70 % av norske kvinner eier en bunad, og hos menn er andelen over 20 %.

Hvilke telemarksbunader finnes?

I bunadssammenheng er ikke fylkesgrensen det viktigste, men draktområdene. SNL deler Telemark i Øst-Telemark, Vest-Telemark og Tinn, med Nedre Telemark som et eget område med flytende grenser. Til de mest kjente modellene hører beltestakken, østtelemarksbunaden med raudtrøye, vesttelemarksbunaden og Tinnbunaden.

Et viktig skille går mellom bunader i ubrutt tradisjon og bunader som er rekonstruert eller gjenskapt. I Telemark var det bare i Tinn at det siste leddet av folkedrakten ble direkte videreført i bunaden. I Øst- og Vest-Telemark var det eldre draktskikker – som raudtrøya og ullgarnsbroderiet – som først ble tatt opp igjen som bunad.

Hva er forskjellen på beltestakk og raudtrøye?

Beltestakken har navn etter sitt brede, brikkevevde belte – selve kjennemerke på drakten. Den regnes til nesten ubrutt tradisjon, altså kategorien der folkedrakten gikk over i bunad uten avbrudd. Samtidig varierer kvaliteten mellom produsenter: Bunadsforsker Kari-Anne Pedersen har påpekt at dagens beltestakker spenner fra vitenskapelig rekonstruksjon av gamle plagg til «kjole med band på».

Raudtrøyebunaden bygger på draktskikken i Øst-Telemark fra 1820-tallet frem til ca. 1850, da den ble avløst av beltestakken. Navnet kommer av den røde ulltrøya som kom i bruk allerede på 1700-tallet. Et kjennemerke er det lange brikkevevde beltet som vikles to–tre ganger rundt livet.

Husflidens modell og Anne Bamles varianter

Det finnes ikke bare én rødtrøyebunad. Husflidens reviderte utgave ble utarbeidet av Bunadnemnda i Telemark Husflidslag, Husfliden Skien og Den Norske Husflidsforening i Oslo, og satt i produksjon i 1957. Ved siden av den finnes Anne Bamles modeller – Bamle kalte sin egen variant Heddalsbunad, og hun er kjent for videreutviklingen av den tradisjonelle telemarksrosesømmen. Hennes belter er rundt 6 cm brede.

Bak både raudtrøyebunaden og annen bunadhistorie står også Hulda Garborg, som tidlig fikk satt en type østtelemarksbunad i produksjon sammen med Anna og Aksel Waldemar Johannesen på Heimen i Kristiania.

Hva kjennetegner vesttelemarksbunaden?

Kvinnebunaden fra Vest-Telemark bygger på draktskikken fra begynnelsen av 1800-tallet og kom i bruk tidlig på 1900-tallet. Den utgaven som syes i dag, er et resultat av en revisjon fra 1950-tallet, gjort i tråd med Landsnemnda for bunadsspørsmål. I Vest-Telemark brukte eldre kvinner tidlig på 1900-tallet fløyelsliv med naturalistisk broderi, og mennene stuttrøye med blanke knapper – begge deler ble senere tatt opp i bunadene.

Mannsbunaden i Vest-Telemark hører til blant de få norske bunadene som er direkte videreført fra folkedrakt til bunad, uten avbrudd.

Fra folkedrakt til 17. mai-drakt: en kort tidslinje

Hvor lages og kjøpes telemarksbunader?

En kjent produsent er Almankås Bø, etablert av Ingebørg Almankås i 1944 som et lite håndveveri. Fra 1956 tok de imot bunader til reparasjon og produksjon, og i dag lages det 200–250 telemarksbunader i året i systua. Beltestakken er den mest bestilte modellen. Almankås lager damebunader i Aust-Telemark, Vest-Telemark, beltestakk og stakk og liv, herrebunader i Aust- og Vest-Telemark, samt modeller for barn. De tilbyr også den håndlagede dufseskoen, som bygger på en egen tradisjon i Midt-Telemark.

Husfliden Skien var blant utviklerne av den reviderte rødtrøyebunaden i 1957. Det ble ikke vanlig å bruke bunad på 17. mai før i 1930-årene, og da bare i noen miljøer – skikken er altså nyere enn mange tror.

Bestillingstid oppgis ikke av kildene, men perioden frem mot 17. mai er den travleste hos produsentene. Ta kontakt med produsenten i god tid, og sjekk åpningstider og priser direkte.

Tips: Hårvippe er standard tilbehør til samtlige jente- og damebunader fra Telemark. Skal du ha en bunad sydd til 17. mai, er det klokt å bestille lenge før våren.

Fyrtårn i telemarksbunadshistorien

Er du på dagstur i Telemark fra Skien, er bunadstradisjonen god å kjenne til – den viser seg i museumsutstillinger, husflidsbutikker og på 17. mai i hele fylket. SNLs artikler om de enkelte bunadene er beste kilde til videre detaljer om snitt, broderi og farger.

Kilder og offisielle lenker

• Telemarksbunader – Store norske leksikon – hovedkilde om inndelingen av telemarksbunadene og tradisjonskategoriene
• Bunad – Store norske leksikon – oversikt over bunadtradisjonen i Norge og beltestakkens navn
• Øst-Telemarksbunad med rødtrøye (kvinne) – SNL – draktskikken bak raudtrøyebunaden og 1957-modellen
• Anne Bamle-bunaden – SNL – om varianten av rødtrøyebunaden og Hulda Garborgs innsats
• Vest-Telemarksbunad (kvinne) – SNL – om den vestlige kvinnebunaden og revisjonen på 1950-tallet
• 17. mai i Telemarksbunad – Telemarkshistorier – om Almankås Bø og bunadskikken på 17. mai
• Kvinnebunad fra Øst-Telemark (raudtrøye) – Wikipedia – utfyllende bakgrunn om raudtrøyebunaden

Vanlige spørsmål

Hva er forskjellen på beltestakk og raudtrøyebunad?

Beltestakken har navn etter sitt brede, brikkevevde belte og regnes til nesten ubrutt tradisjon. Raudtrøyebunaden bygger på draktskikken i Øst-Telemark fra 1820-tallet til ca. 1850, med den røde trøya som kom i bruk på 1700-tallet, og et langt belte som vikles to–tre ganger rundt livet.

Hvilken telemarksbunad er mest «ekte» tradisjon?

Bunader i ubrutt tradisjon fra Telemark omfatter stakk og liv fra Øst-Telemark (kvinne), Tinnbunaden (kvinne) og vesttelemarksbunaden med rundtrøye (mann). Beltestakken regnes til nesten ubrutt tradisjon, mens raudtrøyebunaden er en rekonstruksjon av eldre draktskikk.

Hvor kan man kjøpe eller bestille en telemarksbunad?

Almankås Bø i Telemark produserer 200–250 telemarksbunader i året, med dame-, herre- og barnebunader. Husfliden Skien var med på å utvikle den reviderte rødtrøyebunaden i 1957.

Hva koster en telemarksbunad?

Kildene oppgir ingen priser. Sjekk pris direkte hos produsenten – håndsydd bunad med broderi og vevde belter er alltid et større innkjøp.

Kan menn bruke telemarksbunad?

Ja. Vesttelemarksbunaden med rundtrøye er direkte videreført fra folkedrakt til bunad, og Almankås lager herrebunader i både Aust- og Vest-Telemark.

Hva er hårvippe, og er den påkrevd?

Hårvippe er standard tilbehør til samtlige jente- og damebunader fra Telemark.

Hvem var Anne Bamle?

En bunadstilvirker fra mellomkrigstiden som gjorde rekonstruksjon og videreutvikling av raudtrøyebunaden. Hun kalte sin variant Heddalsbunad og er kjent for utviklingen av den tradisjonelle telemarksrosesømmen.

Ser du noe som er feil eller utdatert? Send en kort e-post til info@skien24.org, så blir det sjekket og rettet. Les hvordan Skien24 jobber.