Vest-Telemark-bunad: kjennetegn og variasjoner
Fra rundtrøyebunaden til de broderte kvinnebunadene: Denne oversikten viser hvilke vest-telemarksbunader som finnes, og historien bak dem.
Kort fortalt
- «Vest-Telemarksbunad» er ikke én bunad, men flere kvinne- og mannsbunader basert på ulike perioder av draktskikken.
- Kjente kvinnebunader: den broderte vest-telemarksbunaden, bringeklutbunaden, fløyelslivbunaden (Seljordbunad) og Eldrid Robberstads tre varianter.
- Kjente mannsbunader: rundtrøyebunaden, gråtrøyebunaden og steglatrøyebunaden.
- Broderiene kalles tradisjonelt «raudsaum», og rødt dominerer fortsatt i mønsteret.
- Kildegrunnlaget er i hovedsak Store norske leksikon, som har egne artikler om hver variant.
Bunadstradisjonen i Vest-Telemark strekker seg over rundt hundre år, fra første halvdel av 1800-tallet og fram til tidlig 1900-tall. Det gjør at valget ikke bare handler om mann eller kvinne, men også om hvilken epoke man vil knytte seg til. Nedenfor går vi gjennom variantene og bakgrunnen for hver av dem.
Flere av bunadene er rekonstruert plagg for plagg etter gamle forbilder, mens andre er frie komposisjoner inspirert av gamle mønstre. Sammen med beltestakken og øst-Telemarkbunadene utgjør vest-telemarksbunadene en sentral del av bunadstradisjonen i Telemark.
Hvilke bunadvarianter finnes fra Vest-Telemark?
Variantene kan grupperes etter hvem de er laget for og hvilken periode av draktskikken de bygger på. Oversikten under viser de viktigste:
| Bunad | Kjønn | Grunnlag |
|---|---|---|
| Vest-Telemarksbunad med rundtrøye | Mann | Rundtrøyeperioden, fra ca. 1850 |
| Mannsbunad med gråtrøye | Mann | Gråtrøyeperioden, første halvdel av 1800-tallet |
| Mannsbunad med steglatrøye | Mann | Fri komposisjon, satt i produksjon 1958 |
| Brodert kvinnebunad («Vest-Telemark 1») | Kvinne | Draktskikk fra begynnelsen av 1800-tallet, revidert på 1950-tallet |
| Bunad med bringeduk («bringeklutbunad») | Kvinne | Rekonstruksjon etter gamle plagg, fra 1970-tallet |
| Bunad med fløyelsliv («Seljordbunad») | Kvinne | Siste form for kirkeklær før kjolemoten |
| Robberstad-bunadene (bl.a. U53 og U55) | Kvinne | Broderte varianter, ferdige på 1950-tallet |
Kvinnebunadene
Den broderte vest-telemarksbunaden
Kjernevarianten – ofte kalt Vest-Telemark 1 – bygger på draktskikken fra begynnelsen av 1800-tallet og kom i bruk tidlig på 1900-tallet. Telemark Husflidslag reviderte bunaden på 1950-tallet. Broderiet varierte først bare i rødfarger, og plagg med slike broderier ble kalt «raudsaumklede». Rødt er fortsatt mest framtredende, og det er stor variasjonsrikdom i hvordan mønstrene settes sammen – to bunader trenger derfor ikke å se helt like ut.
Bringeklutbunaden
Vest-Telemarksbunad med bringeduk er en rekonstruert kvinnebunad der delene er nøyaktig kopiert etter gamle plagg. Rekonstruksjonsarbeidet begynte på 1970-tallet ved bunadnemnda i Telemark Husflidslag. Lokalt kalles bunaden «bringeklutbunad» etter silketørkleet som bæres over bringa.
Fløyelslivbunaden – den originale Seljordbunaden
Bunaden med fløyelsliv bygger på den siste formen for kirkeklær før kjolemoten tok over, med fastsydd bringeduk og naturalistisk blomsterbroderi. Den ble tatt i bruk som bunad tidlig på 1900-tallet og gikk lenge under navnet Seljordbunad. De broderte vest-telemarksbunadene trakk etter hvert bruken ned, men varianten eksisterer fortsatt.
Eldrid Robberstads tre varianter
Eldrid Robberstad utarbeidet tre broderte kvinnebunadvarianter som ble ferdige på 1950-tallet. To av dem er navngitt etter forbildene: U53 etter et forkle fra Åmotsdal i Seljord og U55 etter et forkle fra Øverland i Seljord. Bunadene leveres av Heimen i blått eller svart med røde kanter og grønne snarekanter.
Mannsbunadene
Tradisjonell mannsdraktskikk i Vest-Telemark deles i tre perioder: ei sid hvit trøye med mørke fellebukser (eldst), gråtrøyeperioden i første halvdel av 1800-tallet og rundtrøyeperioden fra ca. 1850 og utover. Rundtrøya avløste gråtrøya samtidig med at langbuksene kom, og hver periode har gitt opphav til sin bunad.
Rundtrøyebunaden
Rundtrøya var i tradisjonell bruk fra andre halvdel av 1800-tallet og ei stund inn på 1900-tallet, og hører stilistisk til i nyrokokkoen. I dag lages trøya i svart eller mørkeblå vadmel, med nedbrettet krage og slag. Den er dobbeltspent med sølvknapper, men kneppes ikke. Trøya som brukes i Tinn, er identisk med Vest-Telemarksvarianten.
Gråtrøyebunaden
Mannsbunaden med gråtrøye bygger på draktskikken fra første halvdel av 1800-tallet og er rekonstruert plagg for plagg etter gamle forbilder av bunadsnemnda i Vest-Telemark husflidslag, i samarbeid med Bunad- og folkedraktrådet. Ifølge Store norske leksikon er bunaden imidlertid ikke lagt fram for rådet for endelig uttalelse.
Steglatrøyebunaden
Mannsbunaden med steglatrøye ble satt i produksjon i 1958 og er skapt av Eldrid Robberstad i samarbeid med Heimen Husflid. Det er en fri komposisjon med hvit steglatrøye og potteblå, enkeltspent vest med rosesøm-broderi og åtte eller ni sølvknapper.
Knebukser eller lange bukser?
En utbredt forestilling er at mannsbunad «skal» ha knebukser. Det er en seinere oppfatning, ikke uttrykk for gammel tradisjon. Dagens rundtrøyebunad brukes med begge deler. At bunadene er eksakte kopier av gammel drakt, stemmer heller ikke alltid: steglatrøyebunaden og Robberstads bunader er frie komposisjoner inspirert av gamle mønstre.
Hvor kan du skaffe deg en vest-telemarksbunad?
Heimen Husflid i Oslo leverer flere av variantene, deriblant Robberstad-bunadene og steglatrøyebunaden. Dagens bunader lages både etter gammel skreddersøm og moderne konfeksjonssøm, og kvaliteten varierer mellom produsenter. Priser, måltall og produsentenes nåværende sortiment må du sjekke direkte hos leverandøren.
Sortiment og leverandørtilbud endrer seg. Sjekk Heimen Husflid og Store norske leksikon (lenker nedenfor) for oppdatert informasjon før du bestiller.
Vil du se drakttradisjonen i praksis, er Telemark rundt et godt utgangspunkt for turer i bygdelivet – for eksempel til Seljord, der flere av forbildene til bunadene kommer fra, eller Vest-Telemark museum på Eidsborg.
Kilder og offisielle lenker
- Telemarksbunader (SNL) – oversikt over alle bunadvariantene i Telemark
- Vest-Telemarksbunad – kvinne (SNL) – den broderte kvinnebunaden og raudsaum-tradisjonen
- Vest-Telemarksbunad med rundtrøye (SNL) – rundtrøyebunaden og bruken av kne- og langbukser
- Vest-Telemarksbunad med gråtrøye (SNL) – gråtrøyebunaden og de tre draktskikkperiodene
- Vest-Telemarksbunad med bringeduk (SNL) – bringeklutbunadens rekonstruksjon
- Vest-Telemarksbunad med fløyelsliv (SNL) – den opprinnelige Seljordbunaden
- Vest-Telemarksbunad – Eldrid Robberstad (SNL) – U53, U55 og den tredje varianten
- Vest-Telemarksbunad med steglatrøye (SNL) – steglatrøyebunaden fra 1958
Vanlige spørsmål
Hvilken bunad er «den» vest-telemarksbunaden?
Det finnes ingen én bunad. Den mest kjente kvinnebunaden er den broderte vest-telemarksbunaden (Vest-Telemark 1), men det finnes i tillegg blant annet bringeklutbunaden, fløyelslivbunaden og tre varianter etter Eldrid Robberstad.
Hva er forskjellen på bringeklutbunaden og den broderte vest-telemarksbunaden?
Bringeklutbunaden er en rekonstruksjon der delene er nøyaktig kopiert etter gamle plagg, påbegynt på 1970-tallet. Den broderte kvinnebunaden bygger på draktskikken fra begynnelsen av 1800-tallet og ble revidert av Telemark Husflidslag på 1950-tallet.
Kan menn bruke lange bukser med vest-telemarksbunad?
Ja. Dagens rundtrøyebunad brukes med både knebukser og langbukser. Kravet om knebukse er en seinere forestilling, ikke gammel tradisjon.
Hvorfor er rødt så dominerende i broderiet?
Broderiet varierte først bare i rødfarger – plaggene ble kalt «raudsaumklede». Rødt er fortsatt mest framtredende, men mønstersammensetningen varierer mye fra bunad til bunad.
Hvor kjøper man en vest-telemarksbunad?
Heimen Husflid i Oslo leverer flere av variantene. Kvaliteten varierer mellom produsenter, siden bunadene lages både etter gammel skreddersøm og moderne konfeksjonssøm. Sjekk leverandørens sortiment direkte.
Hva er steglatrøyebunaden?
En mannsbunad skapt av Eldrid Robberstad i samarbeid med Heimen Husflid, satt i produksjon i 1958. Den har hvit steglatrøye og potteblå vest med rosesøm-broderi og åtte eller ni sølvknapper.
Ser du noe som er feil eller utdatert? Send en kort e-post til info@skien24.org, så blir det sjekket og rettet. Les hvordan Skien24 jobber.
Skrevet og kontrollert av
Ole Kristian Hansen Johansen
Skriver og vedlikeholder guidene på Skien24 om Ibsen-byen, Telemarkskanalen, Grenland og hverdagen i Skien – med kildene oppført og dato for siste kontroll på hver side.
