Krossobanen: Nordens eldste totaus svevebane

I nesten hundre år har Krossobanen løftet rjukanfolket fra skyggen i dalen og opp til sola på Hardangervidda. Svevebanen var ikke bare et teknisk pionerverk – den var et velferdstiltak som ga byens innbyggere fjelltilgang i en dal der solen ikke når bunnen om vinteren. I dag er banen både fredet og del av en UNESCO-verdensarv, og gjennomgår en storstilt oppgradering. Her går vi gjennom historien bak banen, hvordan du kommer deg dit, og hva som venter deg oppe på Gvepseborg.

Hva er Krossobanen, og hvorfor ble den bygget?

Rjukan ligger dypt i en vestgående dal, og om vinteren ser ikke dalbunnen sola i månedvis. Norsk Hydro bygde derfor banen som et fritids- og velferdstiltak, ikke for å tjene penger: målet var å gi befolkningen rask tilgang til sol og fjell over dalsskyene. Banen ble levert av det tyske firmaet Adolf Bleichert & Co. (Bleichert-Zuegg-systemet), med elektrisk anlegg fra Siemens-Schuckert Werke.

Åpningsdagen 21. januar 1928 møtte over 600 mennesker frem. Det første driftsåret fraktet banen nesten 36 000 mennesker og hele 190 000 par ski – et tydelig tegn på at tiltaket trengte. Gjennom tidene har rundt 7 millioner passasjerer gått med banen.

En teknisk milepæl fra 1928

Krossobanen er en totaus svevebane med to motgående vogner, ikke en stolheis eller skibane. Vognene – kalt «Blåbæret» (blå) og «Tyttebæret» (rød) – møtes på midten og passerer en bæremast som deler spennet i 744 og 70 meter. De to vognene er de opprinnelige fra 1928, med klinket stålramme og bare små endringer gjennom årene. På nedre stasjon står dessuten to redningsvogner fra 1928 bevart.

Stigningen er om lag 60 centimeter per horisontal meter. Hver vogn tar 24 personer pluss fører, eller inntil 2050 kg varer. Banen er fredet av Riksantikvaren og innskrevet på UNESCOs verdensarvliste sammen med resten av Rjukan-Notodden industriarv – den samme verdensarven du kan lese mer om på Vemork og tungtvannsaksjonen.

Krossobanen i korte trekk: 1928 til i dag

Under 2. verdenskrig lå det en russisk fangeleir på Gvepseborg, og brannen i 1944 var en ulykke, ikke sabotasje – ifølge banens egen historikk var det en varmeovn som antente ammunisjonslageret. Banen delte skjebne med resten av Rjukan-området, som var sentralt i krigens tungtvannsdrama. Du finner mer om den tiden i guiden til Rjukan, solspeilet og verdensarven.

Krossobanen og tungtvannssabotasjen

Da banen ble bygget, ble samtidig Ryes vei anlagt som vikarierende vei opp fjellsiden – med 22 svinger fra Krosso til Gvepseborg. Veien, også kalt «Retretten» og omtalt som «Norges lengste akebakke», ble brukt av tungtvannssabotørene i 1943 under aksjonen mot Vemork. Sammenhengen mellom banen og krigen er en av grunnene til at hele anlegget inngår i verdensarvfortellingen om Rjukan-Notodden.

Hvordan kommer du deg dit fra Skien?

Nedre stasjon ligger ca. 1 km vest for Rjukan sentrum, med en stor avgiftsfri parkeringsplass. Rjukan ligger i Tinn kommune, innerst i Telemark, og er en dagstur fra Skien – se oversikten over dagsturer fra Skien for flere steder i samme området. Mange kombinerer turen med Gaustatoppen eller Gaustabanen, som begge ligger kort kjøretur unna.

Tips: Mens banen er stengt, er Ryes vei selve ruten for den som vil opp til Gvepseborg til fots – de samme 22 svingene sabotørene brukte i 1943.

Krossobanen er per 2026 stengt for en omfattende oppgradering («redningsfri bane») og skal etter planen gjenåpnes til 100-årsjubileet i 2028. Sjekk status, åpningstider og priser på krossobanen.no før besøket.

Hva kan du gjøre på Gvepseborg?

Øvre stasjon er utgangspunkt for både korte og lange turer, og området kan nås til fogs på Ryes vei mens banen er stengt. Det korteste målet er Solspeilet, Rjukans kjente speilanlegg i fjellsiden – ca. 2,8 km å gå, rundt en time hver vei.

Ved øvre stasjon ligger Krosso Fjellstue og Rjukan Klatrepark. Om vinteren går merkede skiløyper inn til DNTs løypenett på Hardangervidda, og om sommeren kan du sykle en 30 km lang signaturstrekning til Kalhovd turisthytte. DNTs Helberghytta fra 1993 ligger 8 km fra Gvepseborg. For flere fjellterreng i regionen, se oversikten over turområder og friluftsliv rundt Skien.

Er du interessert i historien til det norske alpin- og taubaneanlegget, kan du også se oversikten over alpinanlegg i Telemark – men merk at Krossobanen er en personbane, ikke et skianlegg.

Er Krossobanen verdt turen?

Ja, om du liker kombinasjonen av industrihistorie og fjell. Da banen gikk, var fem minutter i en vogn fra 1928 nok til å bytte en solfattig dal mot viddelandskap med sol – akkurat som Norsk Hydro hadde tenkt. Anlegget er en av de mest tilgjengelige delene av UNESCO-verdensarven i Telemark, og området rundt Gvepseborg er verdt turen også mens banen venter på gjenåpningen i 2028.

Kilder og offisielle lenker

• Krossobanen – om banen – beliggenhet, reisetid og aktiviteter på Gvepseborg
• Krossobanen – historien – åpningen i 1928, brannen i 1944 og passasjertall
• Riksantikvaren – fredningsvedtak – bygningshistorie og fredningen i 2015
• Verdensarven i Telemark – UNESCO-innskrivelsen og Ryes vei
• Store norske leksikon – Krossobanen – tekniske tall for spenn og stigning
• Telemark fylkeskommune – rapport om Krossobanen – overtakelsen fra Hydro i 1991

Vanlige spørsmål

Hvor gammel er Krossobanen?

Banen åpnet 21. januar 1928 og var Nord-Europas første totaus svevebane for personbefordring. De to vognene, «Blåbæret» og «Tyttebæret», er de opprinnelige fra 1928.

Hvordan kommer jeg meg til Krossobanen fra Rjukan sentrum?

Nedre stasjon (Krosso) ligger ca. 1 km vest for Rjukan sentrum, med stor avgiftsfri parkeringsplass. Derfra tar turen opp til Gvepseborg normalt ca. fem minutter med banen.

Er Krossobanen fortsatt i drift?

Nei – banen er per 2026 midlertidig stengt for en omfattende oppgradering, med planlagt gjenåpning til 100-årsjubileet i 2028. Sjekk krossobanen.no for status.

Hva kan jeg gjøre på Gvepseborg?

Kort gåtur til Solspeilet (2,8 km), Krosso Fjellstue, Rjukan Klatrepark, merkede skiløyper til Hardangervidda om vinteren og en 30 km sykkelsignaturstrekning til Kalhovd om sommeren. Mens banen er stengt, kan du gå opp Ryes vei.

Hva er sammenhengen mellom Krossobanen og tungtvannssabotasjen?

Ryes vei, som ble bygget sammen med banen, ble brukt av tungtvannssabotørene i 1943 på veien til Vemork. Brannen på øvre stasjon i 1944 var derimot en ulykke med en varmeovn og et ammunisjonslager, ikke sabotasje.

Hvor mye koster det å ta Krossobanen?

Gjeldende priser oppgis ikke her – sjekk krossobanen.no. Merk at banen er stengt for oppgradering frem mot planlagt gjenåpning i 2028.

Ser du noe som er feil eller utdatert? Send en kort e-post til info@skien24.org, så blir det sjekket og rettet. Les hvordan Skien24 jobber.