Brevik: trehusbyen på tuppen av Eidangerhalvøya
Brevik er en av Norges best bevarte trehusbyer fra seilskutetiden. Her får du oversikt over byhistorien, museet og den fredede brua over Frierfjorden.
Kort fortalt
- Brevik er en by i Porsgrunn kommune med rundt 2080 innbyggere (2024), ytterst på Eidangerhalvøya mellom Frierfjorden og Eidangerfjorden.
- Byen var ladested fra 1680, kjøpstad fra 1845 og egen kommune til 1964 – og regnes som en av Norges best bevarte trehusbyer fra seilskutetiden.
- Brevikbrua fra 1962 er fredet av Riksantikvaren, hele brukonstruksjonen med landkar, linjeføring og opprinnelig rekkverk.
- Brevik Bymuseum ligger i det gamle rådhuset på Øya og viser byhistorie, okkupasjonstid og sjøhelten Cort Adeler.
Sjøfarten la grunnlaget for Breviks vekst, og spor fra ladestads- og kjøpstadtiden preger fortsatt gatebildet. Artikkelen går gjennom byens historie fra 1600-tallet og frem til i dag, museets samlinger og den fredede brua som E18 fører over fjorden.
Les mer om byene i regionen i guiden til Grenland.
Hvorfor kalles Brevik en trehusby?
Brevik omtales som en av Norges best bevarte trehusbyer fra seilskutetiden. Det meste av dagens sentrum ble bygget etter en storbrann i 1761, som la alle hus på fastlandssiden i aske. Etter brannen reiste kjøpmennene en rekke staselige bygninger rundt den indre havna, blant annet Tollboden og Chrystiegården – sistnevnte står i dag på Norsk Folkemuseum i Oslo.
Bebyggelsen fra seilskutetidas storhetstid ligger fortsatt tett i smaugene ned mot vannet, og bybildet bærer preg av at Brevik var en velstående handels- og sjøfartsby. Det er denne sammenhengende trehusbebyggelsen som gjør stedet interessant for besøkende – kan du like kystbyen Langesund lenger sørøst, er Brevik den naturlige naboen.
Historia: ladestad, postknutepunkt og kjøpstad
De første tegnene til tettstedet Brevik dukker opp rundt år 1600, og utover 1600-tallet slo mange seg ned her. I 1680 fikk Brevik status som ladested sammen med Langesund, Stathelle og Porsgrunn, med begrenset rett til handel med tømmer og andre varer.
Postvesenet ble tidlig viktig: Brevik fikk eget postkontor i 1689 og var knutepunkt for posttrafikken i Sør-Norge. Hovedpostkontor var det fram til 1974, og i 1812 var Brevik landets sjette største postkontor i omsetning – etter Kristiania, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Drammen. Postkontoret stengte for godt 17. september 2001.
Brevik ble kjøpstad i 1845 og fikk jernbaneforbindelse i 1895, åpnet av kong Oscar II. Fra da kunne man reise med tog hele veien fra Kristiania til Brevik, og året etter startet kystruten mellom Kristiansand og Brevik. Byen var egen kommune til 1964, da den sammen med Eidanger gikk inn i Porsgrunn – den gang med 2498 innbyggere. Historia til nabokommunen kan du lese mer om i guiden til Porsgrunn.
| År | Hendelse |
|---|---|
| ca. 1600 | De første tegn til tettstedet Brevik |
| 1680 | Ladested sammen med Langesund, Stathelle og Porsgrunn |
| 1689 | Eget postkontor – knutepunkt for posttrafikken i Sør-Norge |
| 1761 | Storbrann legger alle hus i aske; patrisiergårder bygges etterpå |
| 1845 | Brevik blir kjøpstad |
| 1895 | Kong Oscar II åpner Brevik jernbanestasjon |
| 1962 | Brevik bru åpner over Frierfjorden |
| 1964 | Brevik og Eidanger går inn i Porsgrunn kommune |
| 2001 | Postkontoret stenger 17. september |
Er Brevikbrua fredet?
Ja. Brevik bru fra 1962 er fredet av Riksantikvaren gjennom forskriften om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Fredningen omfatter hele brukonstruksjonen med landkar, linjeføring og opprinnelig rekkverk – men ikke påmontert stålskinne, forhøyet rekkverk og rekkverk mellom vegbane og fortau, som er seinere endringer.
Brua er 677 meter lang, en hengebru med to betongtårn og stålfagverk i avstivningsbæreren. Hovedspennet er 272 meter og seilingshøyden 45 meter. Da den ble åpnet, var den Nord-Europas lengste hengebru, og den avløste en tidligere ferjestrekning på hovedvegen til Sørlandet. Konstruksjonen var blant de første stive hengebruene med fagverk i avstivningsbæreren i Norge. På andre sida av fjorden ligger Stathelle.
Hva kan du se i Brevik?
Brevik Bymuseum ligger i byens gamle rådhus på Øya, Kirkevegen 4 – opprinnelig en kjøpmannsgård reist av Jørgen Chrystie i 1761. Museet viser utstillinger om sjøhelten Cort Adeler, okkupasjonshistoria og Brevik som trehusby. Brevik Historielag tilbyr omvisning for grupper.
Ellers er det selve byvandringen som er hovedopplevelsen: trehusbebyggelsen rundt den indre havna, Tollboden og sporene etter bytiden, med fjorden aldri langt unna. Sjøhelten Cort Adeler ble født i Brevik og har gitt navn til flere ting i byen.
Tips: Museet har hatt sommerdrift med åpning enkelte søndager i sesongen. Sjekk gjeldende åpningstider hos Porsgrunn kommune eller Brevik Historielag før du legger turen dit.
Åpningstider og drift for både museum og fergesambandet Brevik–Bjørkøya–Siktesøya endrer seg fra sesong til sesong. Verifiser alltid hos de offisielle kildene før du reiser.
Hvordan kommer du deg til Brevik?
Brevik ligger ytterst på Eidangerhalvøya i Porsgrunn kommune, og E18 krysser Frierfjorden via Brevikbrua like ved byen. Kjører du sørover mot Kragerø og Sørlandet, passerer du altså rett forbi – ta av og innom. Det finnes også fergeforbindelse mellom Brevik, Bjørkøya og Siktesøya, men driftsstatusen bør sjekkes før avreise.
Planlegger du dagstur i regionen, har vi flere forslag i oversikten over dagsturer fra Skien, inkludert Kragerø med skjærgården.
Brevik i dag
Byen er i dag en del av det sammenhengende byområdet Porsgrunn/Skien og har rundt 2080 innbyggere. Største enkeltbedrift er Brevik Sementfabrikk, Norges største sementfabrikk, eid av Heidelberg Materials (tidligere Norcem). I 2025 ble fabrikkens anlegg for fangst og lagring av CO₂ satt i drift. Skal du videre østover i fylket, se også guiden til Bamble kommune.
Kilder og offisielle lenker
- Store norske leksikon – Brevik – innbyggertall, kommunehistorie og næringsliv
- Riksantikvaren – fredningsforskrift for Brevik bru – fredningen og bruens tekniske data
- Telemark Museum – Glimt fra Breviks historie – historikken som ladestad og poststed
- Visit Norway – Brevik Bymuseum – museum og omvisning for grupper
- Visit Telemark – Brevik Bymuseum – adresse og praktisk info
- Kystverket – begrensninger for losoppdrag, Brevik – lossetting til kaier i Brevik
Vanlige spørsmål
Er Brevik egen kommune?
Nei. Brevik var egen bykommune til 1964, da den sammen med Eidanger ble slått sammen med Porsgrunn kommune. I dag inngår Brevik i tettstedet Porsgrunn/Skien.
Er Brevikbrua fredet?
Ja. Riksantikvaren har fredet hele brukonstruksjonen fra 1962 med landkar, linjeføring og opprinnelig rekkverk. Seinere endringer som påmontert stålskinne og forhøyet rekkverk er ikke omfattet av fredningen.
Hvem var Cort Adeler?
Cort Adeler (1622–1675) var en norskfødt sjøoffiser som tjenestegjorde hos hollendere og venetianere. Han ble født i Brevik, og byens museum har utstilling om ham.
Hvorfor brant Brevik i 1761?
Branndokumentasjonen i kildene er knapp, men det er fastslått at en bybrann i 1761 la alle hus på fastlands-Brevik i aske. Etterpå ble det bygget patrisiergårder rundt den indre havna, deriblant Tollboden og Chrystiegården.
Fortsatt tog til Brevik jernbanestasjon?
Stasjonen ble åpnet av kong Oscar II i 1895. Kildene dokumenterer ikke dagens trafikkbilde for persontrafikk – sjekk aktuelle rutetider hos trafikkselskapet om du planlegger togreise.
Kan man få omvisning i Brevik?
Ja, Brevik Historielag tilbyr omvisning for grupper. Kontakt oppgis via museet; museumsbesøk krever at du sjekker sesong og åpningstider på forhånd.
Ser du noe som er feil eller utdatert? Send en kort e-post til info@skien24.org, så blir det sjekket og rettet. Les hvordan Skien24 jobber.





