Klosterøya: fra papirfabrikk til ny bydel

Få steder i Skien bærer så tydelig preg av både byens fortid og framtid. Mens produksjonen ved papirfabrikken ga arbeid og velstand i generasjoner, ligger anlegget nå ennå synlig i bybildet – mens nye bygg gradvis fyller tomrommet. Denne siden går gjennom øyas historie som industrisenter, omstillingen etter nedleggelsen og det som i dag vokser fram av boliger, kultur og arbeidsplasser.

Hvor ligger Klosterøya, og hvordan kommer man dit?

Øya ligger i Skienselva og Bryggevannet, rett ved Klostertangen og den første slusen i Telemarkskanalen. Klosterøya tilhørte opprinnelig Solum og ble en del av Skien by ved sammenslåingen på midten av 1800-tallet. Det har vært broforbindelser over øya siden 1700-tallet, og i dag krysser både biltrafikk, gangveier og sykkelsti området.

Til fots fra sentrum tar det få minutter å gå over til øya, og det meste av hva som skjer der, ligger innen kort rekkevidde fra sentrumsgatene og bryggene. Gjelder det bussruter eller kollektiv, sjekk ruteoversikten hos Farte før du drar.

Papirfabrikken: hundre år med industri

Industrien på Klosterøya er eldre enn papiret. Den første kjente produksjonen var mynt: den første Gimsøydaleren ble produsert der i 1546, og sagbruk og tømmerfløting kom i gang på 1600-tallet. A/S Klosterfossen ble stiftet i 1906 med formål å bygge papirfabrikk, og driften kom i gang i 1909 med 60 ansatte og en kapasitet på om lag 10 000 tonn i året.

Fabrikken vokste kraftig gjennom 1900-tallet. I 1957/58 ble den del av Union Co., og den nye papirmaskinen PM6 var ved oppstart landets største, med en årskapasitet på rundt 70 000 tonn. Utbyggingen i 1976–78 med ny cellulosefabrikk og papirmaskinen PM7 brakte selskapet nesten til konkurs. Etter den siste utbyggingen i 1996–97 var kapasiteten 270 000 tonn papir i året, og fabrikken var Norges fjerde største.

I 1999 fusjonerte Union Co. inn i Norske Skog, og fabrikken skiftet navn til Norske Skog Union. Ved nedleggelsen produserte den 240 000 tonn avis- og bokpapir og hadde 385 ansatte. Den siste papirmaskinen ble stoppet 1. mars 2006, etter store protester fra arbeidere, lokalbefolkning og politikere.

Hva kan du se og gjøre på Klosterøya i dag?

Klosterøya er ikke lenger et stengt fabrikkområde, men en bydel folk bruker tilfeldig og med vilje. Renseanlegget på Klosterøya Vest, med Marit Benthe Norheims kunstneriske utsmykning, er blitt et profilbygg i byen.

Teater Ibsen

Teater Ibsen har holdt til i lokalene på Klosterøya siden 2011. Se repertoar og billetter på teatrets egne sider – framdriften på forestillinger endrer seg gjennom sesongen.

Spriten kunsthall

Spritbygget huset tidligere produksjon av sprit, et biprodukt fra celluloseproduksjonen. I dag huser bygget utøvende kunstnere og Spriten kunsthall i regi av Kunstnerbyen Skien, med atelierfellesskap og planer om nytt kunsttorg og paviljong. Sjekk utstillingsprogrammet på kunsthallens egne sider før du går.

Tømmerkaia

På østre del av Klosterøya, ved den første slusen i Telemarkskanalen, bygges bydelen Tømmerkaia med sosiale boformer som bokollektiv, omsorgsboliger og utleieboliger, samt serveringssteder og kontorer. En mulighetsstudie har skissert 200–300 utleieboliger og rundt 5 000 kvadratmeter til næring, restauranter, handel, torg og bryggeanlegg; hvor mye som er ferdigstilt per i dag, varierer med byggetrinnene.

Byutviklingen på Klosterøya pågår fortløpende, og både antall boliger, næringslokaler og serveringstilbud endres etter hvert som prosjektene bygges ut. Sjekk Bratsberggruppens prosjektside for gjeldende status.

Skien videregående skole

Skolens nye anlegg på Klosterøya ble vedtatt av Telemark fylkeskommune i 2016, byggingen startet i september samme år, og skolen åpnet ved skolestart høsten 2018.

Hvordan foregår omstillingen?

Bratsberggruppen kjøpte området av Norske Skog i 2010. Allerede rundt 2010 var om lag 70 virksomheter med over 350 ansatte og 20 kunstnere etablert på øya, og den pågående byutviklingen omfatter store boligutbygginger rundt vannspeilet på Klosterøya og Smieøya.

Er du på besøk i Skien, kombiner gjerne Klosterøya med andre severdigheter i byen – øya ligger midt mellom sentrum og den første slusen i kanalen, og passer godt inn i en dag med både kultur og elvepark. For spisesteder i nærheten holder oversikten over restauranter i Skien seg oppdatert.

Tips: Gå runden over broene fra sentrum og videre langs Tømmerkaia mot Klostertangen – da ser du både den nye bydelen og selve inngangen til Telemarkskanalen på én tur.

Kilder og offisielle lenker

• Store norske leksikon – Klosterfossen Papirfabrik – fabrikkens historie, tall og nedleggelse
• Klosterøya Vest – prosjektside – byutviklingen, Spriten og renseanlegget
• Tømmerkaia – historisk arv – industrihistorien på øya og Tømmerkaia-prosjektet
• HRTB arkitekter – Tømmerkaia, Klosterøya – planene for bolig- og bydelen
• Bratsberg – Klosterøya, Skien – utviklingsprosjektet rundt vannspeilet
• Wikipedia (bokmål) – Klosterøya – bydelens historie og etableringene etter 2006

Vanlige spørsmål

Når stengte papirfabrikken på Klosterøya?

Den siste papirmaskinen ble stoppet 1. mars 2006. Norske Skog vedtok nedleggelsen i 2005, men produksjonen fortsatte til mars året etter, under protester fra ansatte og lokalmiljøet.

Hva finnes på Klosterøya i dag?

Teater Ibsen, Spriten kunsthall med atelierfellesskap, Skien videregående skole, renseanlegget på Klosterøya Vest og bolig- og byutviklingen Tømmerkaia med servering og kontorer.

Hva var Union Co.?

Union Co. var konsernet som Klosterfossen Papirfabrik ble del av i 1957. I 1999 fusjonerte selskapet inn i Norske Skog, og fabrikken i Skien fikk navnet Norske Skog Union.

Hva er Tømmerkaia?

En ny bydel på østre del av Klosterøya ved den første slusen i Telemarkskanalen, med sosiale boformer, utleieboliger, kontorer og serveringssteder. Planene omfatter også torg og bryggeanlegg.

Hva er Spriten?

Et tidligere fabrikkbygg der det ble produsert sprit som biprodukt av celluloseproduksjonen. I dag huser bygget utøvende kunstnere og Spriten kunsthall i regi av Kunstnerbyen Skien.

Kan man gå til Klosterøya fra sentrum?

Ja, øya ligger like ved sentrum og har broforbindelser som har vært i bruk siden 1700-tallet. Til fots tar det bare noen minutter å komme over.

Ser du noe som er feil eller utdatert? Send en kort e-post til info@skien24.org, så blir det sjekket og rettet. Les hvordan Skien24 jobber.