Hva er pliktetikk? Enkel forklaring med eksempler

Du har sikkert hørt om etiske dilemmaer der det å følge reglene kan føre til dårlige utfall. Pliktetikk er den filosofiske retningen som sier at noen handlinger er riktige uansett konsekvenser – fordi de er plikter.

Definisjon: Moralteori basert på plikter og regler uavhengig av konsekvenser ·
Sentrale filosof: Immanuel Kant ·
Hovedprinsipp: Det kategoriske imperativ ·
Antall hovedretninger innen normativ etikk: 3 (konsekvens-, plikt- og dydsetikk) ·
Grunnleggende spørsmål: Hva er min plikt?

Hva er pliktetikk?

Pliktetikk enkelt forklart

• Pliktetikk (deontologisk etikk) vurderer om en handling er riktig ut fra selve handlingen og pliktene den følger, ikke primært ut fra konsekvensene (NAOB – Det Norske Akademis ordbok).
• NDLA beskriver pliktetikk som en etisk tilnærming der den rette handlemåten er viktigere enn det gode utfallet (NDLA – Norsk digital læringsarena).

Det betyr at du kan ha en plikt til å si sannheten selv om det fører til ubehagelige konsekvenser. Pliktetikken gir faste regler som ikke skal bøyes.

Hva betyr ordet plikt?

Ordet “plikt” kommer fra gammelnorsk og betyr noe du er forpliktet til å gjøre. I pliktetikken er dette en moralsk forpliktelse – du skal handle på en bestemt måte fordi det er rett i seg selv, ikke fordi det lønner seg. Filosofi.no omtaler pliktetikk som en holdning der en autoritet har bestemt hva som er rett og galt, og at man derfor skal adlyde denne autoriteten (Filosofi.no – norsk filosofinettsted).

Hva dette betyr: I praksis blir du stilt overfor et valg mellom å gjøre det reglene sier, eller å vurdere situasjonens nyanser. Pliktetikken krever at du velger regelen.

Hva er de tre typene etikk?

Konsekvensetikk

• Konsekvensetikk vurderer handlinger ut fra resultatene eller konsekvensene av dem (Wikipedia – Etikk).

Målet er å skape best mulig utfall for flest mulig. Dette kalles også utilitarisme.

Dydsetikk

• Dydsetikk legger vekt på karaktertrekk og dyder hos personen som handler, heller enn bare regelen eller konsekvensen (Wikipedia – Etikk).

Det sentrale spørsmålet er: “Hva slags menneske bør jeg være?” – ikke “Hva bør jeg gjøre?”

Pliktetikk (som en av de tre)

• NDLA bruker dydsetikk som en tredje hovedretning sammen med konsekvensetikk og pliktetikk i undervisningsopplegget sitt (NDLA – Norsk digital læringsarena).

De tre perspektivene utfyller hverandre og gir ulike svar på etiske spørsmål.

Hva er forskjellen på dydsetikk og pliktetikk?

Fokus på regler vs karakter

Dydsetikk og pliktetikk har ulikt utgangspunkt. En enkel sammenligning er at pliktetikk spør om handlingen følger en regel, konsekvensetikk spør om utfallet er best mulig, og dydsetikk spør om personen viser gode karaktertrekk (NDLA – Norsk digital læringsarena).

Tabellen nedenfor oppsummerer de sentrale forskjellene.

Implikasjonen: Når du står i et etisk dilemma, kan pliktetikken gi et klart svar – men det kan også føles rigid. Dydsetikken åpner for nyansering, men gir mindre konkrete retningslinjer.

Eksempler på forskjeller

Tenk deg at du ser en venn som har glemt lommeboka. Pliktetikken sier: du skal levere den tilbake – det er din plikt. Konsekvensetikken spør: hva er best for alle? Dydsetikken spør: hva ville et ærlig menneske gjort? Alle kan ende med å levere lommeboka, men begrunnelsen er vidt forskjellig.

Hva er viktigst i pliktetikken?

Det kategoriske imperativ

• Det kategoriske imperativ er et prinsipp om å handle slik at maksimen kan bli allmenn lov (Stanford Encyclopedia of Philosophy).

Kants berømte regel lyder: “Handle bare etter den maksimen som du samtidig kan ville skal bli allmenn lov.” Med andre ord: Før du handler, spør deg selv om du ønsker at alle andre skal gjøre det samme.

Autonom vs heteronom pliktetikk

• NDLA oppgir at det finnes to hovedformer for pliktetikk: heteronom og autonom pliktetikk (NDLA – Norsk digital læringsarena).
• Heteronom pliktetikk: moralske plikter stammer fra noe utenfor individet, for eksempel Gud eller loven.
• Autonom pliktetikk: den enkelte bestemmer selv sine plikter gjennom fornuft.

Kant forkjempet autonom pliktetikk – vi skal ikke blindt følge ytre regler, men bruke vår egen fornuft til å finne ut hva som er rett. Det er en forskjell som gjør pliktetikken både frigjørende og krevende.

Hva er et eksempel på pliktetikk?

Eksempel: Å ikke lyve selv om det får negative konsekvenser

• Et klassisk eksempel er å aldri lyve, uansett utfall (Studocu – studentressurs (lav tillit, men illustrerende)).

Se for deg en situasjon der en venn spør deg om ny frisyre kler hen – du synes den ikke gjør det. Pliktetikken sier at sannhet er en plikt, så du sier det som det er, selv om vennen blir lei seg. Løgnen ville vært lettere, men moralsk gal.

Anvendelse i yrkesetikk

• I helsevesenet kan pliktetikk kreve at leger forteller sannheten til pasienter (Filosofi.no – norsk filosofinettsted).

Pliktetikken brukes i yrkesetikk for å definere faste regler. En sykepleier har plikt til å melde fra ved mistanke om overgrep, uavhengig av om det fører til konflikt. Det er regelen som teller.

Bekreftede fakta og det som er uklart

Sitater fra fagkilder

Pliktetikk er en type moralteori der det ikke bare er resultatet av handlingen som avgjør om den er moralsk riktig, men også de etiske prinsippene bak.

– Store norske leksikon (NAOB)

Ifølge pliktetikken finnes det noen regler for hva som er rett og galt uavhengig av hvilke konsekvenser handlingen får.

– NDLA – Norsk digital læringsarena (NDLA)

For deg som skal ta stilling til etiske problemstillinger i studier eller jobb, er budskapet klart: Pliktetikk gir deg et fast rammeverk, men du må være forberedt på at det noen ganger kolliderer med følelser og praktiske hensyn. Å kjenne styrken og svakhetene ved denne teorien er nøkkelen til å bruke den godt.

Ofte stilte spørsmål

Relatert lesning

• Hva er puja? Enkelt forklart fra hinduismen og buddhismen – et annet filosofisk konsept forklart på norsk
• Jim Crow-lover: definisjon, historie og opphevelse – historisk lovgiving med etiske overtoner