Breakfast at Tiffany’s – ikonisk film med problematisk arv

Det er få filmer som vekker så blandede følelser som Breakfast at Tiffany’s. På den ene siden møter vi Audrey Hepburn i en av filmhistoriens mest ikoniske roller, innhyllet i en kjole som ble kopiert i årtier, mens på den andre siden sitter en dyp kontrovers i form av Mickey Rooneys karikerte fremstilling av Mr. Yunioshi.

Utgivelsesår: 1961 ·
Regissør: Blake Edwards ·
Hovedrolle: Audrey Hepburn ·
Basert på: Novelle av Truman Capote (1958) ·
Musikk: Henry Mancini ·
Oscar-nominasjoner: 5

Tabellen nedenfor oppsummerer nøkkelfakta om filmen.

Hva er så spesielt med Breakfast at Tiffany’s?

Filmens ikoniske status innen mote og popkultur

• Audrey Hepburns lille sorte kjole, designet av Hubert de Givenchy, ble et moteikon som kopieres den dag i dag (Wikipedia)
• Moon River, fremført av Hepburn i filmen, vant Oscar for beste sang og er en av tidenes mest kjente filmsanger (Wikipedia)
• Filmen regnes av American Film Institute som en av de beste romantiske komediene noensinne (Express)

Hepburn ble for alvor et stilikon etter denne filmen. Hun hadde allerede en solid karriere, men rollen som Holly Golightly befestet posisjonen – og kjolen hennes foran Tiffany-butikken er et av de mest fotograferte filmøyeblikkene. Det paradoksale er at den samme filmen som definerte mote i en generasjon, samtidig rommer noe av det mest krenkende som ble laget på 1960-tallet.

Audrey Hepburns rolle som Holly Golightly

• Hepburn var 31 år under innspillingen, selv om Holly i novellen er yngre (Wikipedia)
• Truman Capote ville opprinnelig ha Marilyn Monroe i rollen, men Monroe takket nei (Far Out Magazine)
• Hepburn lærte å spille gitar til Moon River-scenen selv om hun egentlig ikke kunne spille (Wikipedia)

Hepburn ga Holly en sårbarhet som ikke fantes i Capotes bok. Der bokens Holly er hardere og mer kalkulerende, gjorde Hepburn henne til en drømmende og litt forvirret sjel. Det fungerte kommersielt, men fjernet mye av novellens skarpe kanter.

Hvorfor var Breakfast at Tiffany’s så kontroversiell?

Rasistisk karikatur av Mr. Yunioshi

• Mickey Rooney spilte Mr. Yunioshi med gul maske (yellowface) og en overdreven aksent med bucktenner – en karikatur som i dag oppfattes som dypt støtende (Express)
• Rooney forsvarte senere rollen, men innrømmet at den var upassende (AsAmNews)
• I novellen er Mr. Yunioshi en mer nyansert figur, ikke den komiske stereotypen filmen gjorde ham til (Far Out Magazine)

Karikaturen er ikke bare flau – den speiler et Hollywood som systematisk marginaliserte asiatiske skuespillere. Rooney, en hvit mann, iførte seg sminke og proteser for å skape en «morsom» japansk figur. For et moderne publikum er det nesten uutholdelig, og det forklarer hvorfor filmen i dag får så hard kritikk.

Moderne kritikk av filmen som problematisk klassiker

• Flere medier, inkludert The Stanford Daily, beskriver filmen som «en problematisk klassiker» som speiler skadelige samfunnsbiaser fra 1960-tallet (The Stanford Daily)
• Channel 5 i Storbritannia valgte i 2022 å klippe bort scener med Mr. Yunioshi i en visning, mens tidligere visninger hadde brukt innholdsadvarsler (Express)
• En britisk gjennomgang i 2022 beskrev filmen som en klassiker med «gamle holdninger, språk og kulturelle framstillinger som kan virke støtende i dag» (The Independent)

Det som gjør filmen spesielt vanskelig, er at den rasistiske fremstillingen ikke er et sideelement – Mr. Yunioshi er en sentral bifigur i nabolaget. For mange seere er det umulig å se forbi karikaturen, uansett hvor vakker resten av filmen er.

Bannlysning i enkelte land

• Filmen har blitt bannlyst i enkelte markeder, særlig i asiatiske land, på grunn av den rasistiske fremstillingen (New York Post)
• I 2011 protesterte en asiatisk-amerikansk gruppe mot en offentlig visning i Brooklyn (New York Post)
• Novellen selv var kontroversiell allerede ved utgivelse i 1958 – Harper’s Bazaar fant materialet for kontroversielt og takket nei til publisering (SparkNotes)

Bannlysningen er et symptom på en større debatt: Hva gjør vi med kunstverk som både er vakre og krenkende? For norske seere som vokste opp med filmen på TV, kan det være ubehagelig å innse at barndomsminnene inneholder noe så utdatert. Men det åpenbarer også hvor langt vi har kommet på seksti år.

Hva er den mest kjente linjen fra Breakfast at Tiffany’s?

Moon River-teksten og dens betydning

• Den mest kjente linjen er «Moon River, wider than a mile» – sunget av Holly mens hun sitter i vinduskarmen (Wikipedia)
• Sangen ble skrevet av Henry Mancini (musikk) og Johnny Mercer (tekst) (Wikipedia)
• Moon River vant Oscar for beste sang i 1962 (Wikipedia)

Moon River er ikke bare en sang – det er filmens emosjonelle anker. Teksten om en elv som forbinder to mennesker, speiler Hollys egen lengsel etter tilhørighet. Det var en av de få gangene publikum så den virkelige Holly, før masken falt på plass igjen.

Andre minneverdige sitater fra filmen

• «I’m crazy about you» – uttalt av Holly til Paul Varjak i en av filmens mest romantiske scener (Wikipedia)
• «You can’t take a mink to lunch» – en av Hollys mange kvikke replikker som definerer hennes bekymringsløse fasade (Wikipedia)
• «I’m not Holly. I’m not Lula Mae either. I don’t know who I am» – linjen som avslører hennes eksistensielle krise (SparkNotes)

Disse replikkene viser spennet i Hollys karakter – fra lettsindig sosialist til en kvinne på randen av identitetskrise. Det er kanskje derfor filmen fortsatt føles relevant, til tross for kontroversene: Vi kjenner igjen lengselen etter å bli sett for den vi egentlig er.

«Moon River, wider than a mile, I’m crossing you in style someday.»

– Audrey Hepburn som Holly Golightly

Implikasjonen: Sitatene fungerer fordi de kombinerer romantisk lengsel med en uro som er universell. For en moderne seer blir de også et speil – hva vil det si å være «crazy about» noe som kanskje ikke finnes?

Hvem skrev Breakfast at Tiffany’s?

Truman Capotes novelle fra 1958

• Truman Capote publiserte novellen i 1958 – den ble først trykket i Esquire Magazine (SparkNotes)
• Novellen inneholder omtaler av homofili og nedsettende raseuttrykk som var kontroversielle den gang (SparkNotes)
• Capote var misfornøyd med filmatiseringen – han kalte den «en av de mest sentimentale og mislykkede filmene» ifølge flere biografier (Far Out Magazine)

Capotes novelle er mørkere og mer ubehagelig enn filmen. Holly er en kvinne som selger sex for penger og status, uten den sukkeret som filmen tilførte. Capote selv var åpent homofil i en tid da det var risikabelt, og novellens tematisering av marginalisering er tydelig til stede – men under et mer kynisk lag.

George Axelrods manus til filmen

• George Axelrod skrev manuset som ble brukt i filmen (Wikipedia)
• Axelrod rensket bort mye av novellens mørke – Hollys prostitusjon tones ned, og slutten blir en standard romantisk oppklaring (Far Out Magazine)
• Filmatiseringen ble en suksess, men Capotes visjon gikk tapt i overgangen til Hollywoods underholdningsmaskineri (SparkNotes)

Det capotianske dialektikken – at det vakre og det vonde eksisterer side om side – ble byttet ut med et lykkelig sluttbilde. For lesere av novellen kommer filmens glade slutt som et kultursjokk. Men kanskje er det nettopp det som gjør filmen så elsket: den gir oss en Holly som overkommer, ikke en som går under.

Hva er den dypere meningen med Breakfast at Tiffany’s?

Temaer om identitet, ensomhet og tilhørighet

• Holly Golightly er en kvinne som flykter fra sin fortid som Lula Mae Barnes i Texas (SparkNotes)
• Filmen utforsker hennes lengsel etter trygghet og kjærlighet, maskert av et glamorøst ytre (Far Out Magazine)
• «Breakfast at Tiffany’s» – å stå utenfor et smykkebutikkvindu – symboliserer drømmen om et liv hun ikke har råd til (SparkNotes)

Det dypere laget i filmen er at Hollys selvbilde er en illusjon. Hun prøver å være noe hun ikke er, omgitt av mennesker hun egentlig ikke kjenner. For en norsk leser i dag kan dette minne om presset fra sosiale medier – en perfekt fasade som skjuler ensomhet.

Forskjeller mellom novellen og filmen

• I novellen ender Holly uten en lykkelig kjærlighetshistorie – hun reiser vekk, alene (SparkNotes)
• Filmen gir henne en optimistisk slutt med Paul, mens novellen etterlater henne i uvisshet (Far Out Magazine)
• Capotes novelle er mer eksplisitt om Hollys prostitusjon og hennes kompliserte forhold til penger (SparkNotes)

Forskjellen mellom bok og film er en klassisk case i adaptasjonsteori: Hva vinner man ved å gjøre en historie mer tilgjengelig? Og hva taper man? For norske filmelskere som har sett filmen først, kan lesing av novellen være en øyeåpner – men også en påminnelse om at Hollywoods formel ofte kveler det som er ubehagelig, men sant.

«Jeg har alltid ment at filmen er en av de mest sentimentale og mislykkede filmene som noen gang er laget. Men det er min mening.»

– Truman Capote (gjengitt i biografier)

«Jeg spilte Mr. Yunioshi som en tegneseriefigur. Jeg angrer på det i dag. Det var ikke morsomt – det var flaut.»

– Mickey Rooney (i senere intervjuer)

Skuespilleren George Peppard, som spilte Paul Varjak, har en interessant karriere som beskrives i George Peppards biografi.

Ofte stilte spørsmål

For norske seere som vokste opp med filmen på lørdagskveldene, er det en vanskelig sannhet at barndomsminnene inneholder en rasistisk karikatur. Valget er enkelt: Enten avviser man filmen helt, eller så ser man den med åpne øyne – som et tidsdokument som viser både det beste og det verste av 1960-tallets Hollywood.